Selbekks bekymringer og beskyldninger

«I år er det Unge Venstre og Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn som har gjentatt mantraet om ferieselvbestemmelse og frigjøring fra religionens grep om fridagene våre».

Det påstår Vebjørn Selbekk på lederplass i Dagen.

Selbekk har rett i at gjentagelse av mantraer inngår som en del av den religiøse praksisen til flere av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunns medlemmer. Jeg kan imidlertid avkrefte at hinduiske eller buddhistiske mantraer omhandler ferieselvbestemmelse eller fridagsfrigjøring.

Det er flere upresise, og til dels ugreie, påstander i Selbekks tekst. Beskyldningen om at STL er ute etter å gjøre kalenderen religionsfri faller på sin egen urimelighet. Alle som kjenner STL vet at vårt arbeid i vesentlig grad går ut på å sørge for at religion og livssyn skal ha sin naturlige plass i det norske samfunnet, og at vi bekjemper diskriminering på religiøst grunnlag.

Med mitt forslag, som ikke er vedtatt av Rådet i STL, vil det ikke bli mindre religion i kalenderen. Det vil bli vesentlig mer. Fridager uten vesentlig religiøs betydning vil bli erstattet med fridager brukt til å feire ulike tradisjoners viktigste høytider.

Man skulle tro at Selbekk ville ha en viss sympati for religiøse minoriteters ønske om å oppfylle sin religiøse forpliktelser. De som har aller størst behov for valgfrie fridager til dette formålet er jødene våre.

Selbekk er også bekymret for effekten av å fjerne det kristne preget på kalenderen: «Her i den vestlige verden har vi i flere hundre år fulgt en kalender der fridagene er knyttet til vår kristne tro», skriver han.

Den bekymringen er forståelig sett i lys av Unge Venstres utspill. Det er vanskeligere å forstå at mitt forslag om å gjøre andredagene valgfrie vekker tilsvarende uro. Jeg er sterkt uenig i Ane Breiviks forslag om å slette alle kristne helligdager fra almanakken. Fridagene jeg foreslår å gjøre disponible er ikke opprettet av teologiske grunner, men praktiske. De er en slags logistisk begrunnede anakronismer, i en tid hvor man kan bevege seg raskt fra en del av landet til et annet, for ikke å snakke om til sin nærmeste kirke.

De sentrale kristne høytidene bør bestå, mener jeg. Som Selbekk godt er klar over følger ikke alle kristne samme kalender. Med en helligdagspott vil det bli mulig også for ortodokse kristne å feire jule- og påskehøytidene som både Selbekk og jeg er så glade i. Også for katolikker, som meg selv, kan det tenkes at flere vil foretrekke å feire eksempelvis festen for Kristi legeme og blod fremfor å ha fri på en teologisk ubetydelig dag som andre pinsedag.

Det bør Selbekk unne sine medkristne fra andre konfesjoner, slik han også bør unne jødene, muslimene, sikhene, buddhistene, hinduene og bahaiene å feire sine viktigste høytider. Vil en slik raushet gjøre det kristne avtrykket på kalenderen mindre tydelig?

Jeg tror det vil ha stikk motsatt effekt. De kristne høytidene vil fremdeles være de eneste felles fridagene som er religiøst begrunnet, og ved å trimme bort de teologisk lite viktige dagene, vil disse dagene tre tydeligere frem som nettopp kristne.

Innføringen av en helligdagspott kan nok bli utfordrende for skolen, akkurat der har Selbekk et poeng. Det må utredes.

Hva angår Selbekks øvrige praktiske bekymringer lyder de kjent. Vi har hørt dem før i forbindelse med utvidede butikkåpningstider på 1980-tallet. Det ble lettere, ikke vanskeligere, når man slapp å løpe til butikken for å rekke å handle etter jobb, og det ble et gode også for arbeidstakerne, særlig unge. Selbekks bekymring for småbarnsforeldre er rørende, men det er vanskelig å se for seg at det å kunne disponere fridager slik man selv vil skal gjøre tidsklemmen mer prekær. Sunn fornuft tilsier at det motsatte vil være tilfellet.

En siste mistenkeliggjørende påstand lyder som følger:

«For oss virker de stadig gjentatte og sesongbaserte forslagene om å avskaffe kristne helligdager som en slags skrivebordsøvelse spesialdesignet for å produsere lettvinte presseoppslag.»

Jeg ønsker å påpeke at STL ikke har fremmet noe offisielt forslag. Det eneste initiativet jeg har tatt er å skrive en kommentar på min private facebookvegg, som en reaksjon på Breiviks utspill.

Det ble plukket opp av Vårt Land, som laget en god sak på det, og deretter har det blitt skrevet hele tre kommentarer i like mange aviser, med påstander som jeg har vært pent nødt til å imøtegå.

Å løfte opp hensynet til de religiøse minoritetene i en debatt dominert av henholdsvis sekularistisk- og statskirkepreget argumentasjon er helt på sin plass. I et livssynsåpent samfunn skal også minoritetens behov ivaretas.