Selektiv hukommelse

Argumentasjonen til Meltveit Kleppa er preget av både selektiv hukommelse og enkelte logiske brister.

Publisert Sist oppdatert

Tak­ket være høs­tens stor­tings­valg har ikke det riks­po­li­tis­ke Norge gått helt i som­mer­dva­le og flere store som­mer­sam­lin­ger har po­li­tis­ke pa­nel­de­bat­ter på sine pro­gram­mer.

Tid­li­ge­re stats­råd og av­gå­en­de stor­tings­re­pre­sen­tant Magn­hild Mel­tveit Klep­pa fra Sen­ter­par­ti­et var en av syv som del­tok på de­bat­ten i Sa­rons Dal denne uken.

Se hele politikerdebatten i opptak på nett-TV

I flere aviser har Klep­pa i etter­kant fått på trykk et inn­legg der hun skri­ver at hun «fry­ser på ryg­gen når hun kjen­ner omen av for­sam­lin­ga sine klapp­sal­ver for ein meir li­be­ral al­ko­hol­po­li­tikk». Hun har også gått ut og rådet krist­ne fra å stem­me på Kris­te­lig Folke­par­ti fordi hun mener det kan gi re­gje­rings­makt til Frem­skritts­par­ti­et.

Ut­spil­let har na­tur­lig nok skapt ster­ke re­ak­sjo­ner i KrF og tal­s­per­soner har ka­rak­te­ri­sert ut­ta­lel­se­ne både som «gans­ke de­spe­rat» og «lite kris­te­lig».

Ar­gu­men­ta­sjo­nen til Mel­tveit Klep­pa er pre­get av både se­lek­tiv hu­kom­mel­se og en­kel­te lo­gis­ke bris­ter, så langt vi kan se.

Hun mener blant annet at de rødgrøn­ne par­ti­ene re­pre­sen­te­rer et re­gje­rings­al­ter­na­tiv som iva­re­tar flere av KrFs kjerne­ver­di­er på en langt bedre måte enn de kan drøm­me om med Frp i re­gje­ring. Blant de kon­kre­te sa­ke­ne Klep­pa peker på er al­ko­hol­po­li­tikk, bi­stand og asyl­po­li­tikk.

Da er det på tide å minne om hva Klep­pa og hen­nes parti har vært med på de siste åtte årene:

De har fjer­net KRL-fa­get i sko­len og gjort det om til et RLE-fag.

De har re­du­sert kris­ten­dom­mens andel av det faget til en tre­del.

De har tatt RLE ut av som ob­li­ga­to­risk del av læ­rer­ut­dan­nin­gen.

Re­gje­rin­gen ville forby bord­bønn men snud­de etter press.

SV ville ha for­bud mot fri­sko­ler, men KrF fikk dem på plass i et for­lik på Stor­tin­get.

De har økt bi­stan­den men re­du­sert delen som går via de fri­vil­li­ge or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne.

i­talls ide­el­le in­sti­tu­sjo­ner er blitt lagt ned hvert enes­te år under rødgrønt styre.

Dette er neppe saker der Kris­te­lig Folke­par­ti vil mene at Sen­ter­par­ti­et hand­ler på det samme verdi­grunn­la­get som dem selv. Og da har vi ennå ikke nevnt inn­fø­rin­gen av like­kjøn­net ek­te­skaps­lov.

Før val­get for åtte år siden min­nes vi en opp­brakt Magn­hild Mel­tveit Klep­pa. Hun mente at hen­nes lo­ka­le kon­kur­rent i Ro­ga­land, Dag­finn Høy­brå­ten, reis­te ube­grun­net tvil om hen­nes hold­nin­ger til en fel­les ek­te­skaps­lov og ga­ran­ter­te at hun ville stem­me nei. Vi vet hva som ble rea­li­te­ten, at også Klep­pa stem­te for en kjønns­nøy­tral ek­te­skaps­lov da den ble ved­tatt for fem år siden.

Skal man følge lo­gik­ken til Mel­tveit Klep­pa om in­di­rek­te støt­te til andre par­ti­ers po­li­tikk, vil jo en stem­me til Sen­ter­par­ti­et være en stem­me til Ar­bei­der­par­ti­et og deres li­be­ra­le hold­nin­ger til bio­tek­no­logi­lov­giv­nin­gen og sor­te­rings­sam­fun­net. På samme måte kan en stem­me til Sen­ter­par­ti­et tol­kes som en stem­me til total av­vik­ling kon­tant­støt­ten og et sterkt rov­dyr­vern. For ek­sem­pel.

Par­ti­er som øns­ker makt og på­virk­ning vil opp­le­ve å være på kol­li­sjons­kurs med hver­and­re i en­kel­te saker. Ingen par­ti­er som inn­går i et sam­ar­beid kan drøm­me om å få gjen­nom­slag for alle prio­ri­te­rin­ger. Men det bærer galt av sted når and­res mu­li­ge util­strek­ke­lig­het blir vik­ti­ge­re enn å dis­ku­te­re kon­kre­te po­li­tis­ke ut­ford­rin­ger.

Powered by Labrador CMS