Ser ingen grunn til å være kritiske til Naturlig Menighetsutvikling

Asbjørn Ørjavik delte i Dagen den 11.4 en del kritiske synspunkt på Naturlig Menighetsutvikling (NaMu), og ber om en begrunnelse for at ImF bruker dette i sin veiledning av forsamlinger.

For uinnviede kan det være nyttig å minne om kjerneversene i denne veiledningen: «Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser opp; hvordan det går til, vet han ikke. Av seg selv gir jorden grøde: først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden; for høsten er kommet.». (Markus 4:26-29).

Ifølge Jesus kommer altså veksten av seg selv, og det er ikke mulig for mennesker å lage vekst. Vår oppgave er å gjøre motstanden og hindringene for vekst minst mulig. Derfor skriver Paulus i 1. Kor 3,5-6: «Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst».

Trosspråk og teologien bak NaMu Norge

NaMu tilbyr redskaper for forsamlinger som vil bruke disse «vekstkreftene», og menighetsprofilen er verktøyet for å bedømme hvordan en menighet ligger an i forhold til de åtte kvalitetstegnene som Naturlig menighetsutvikling setter opp for en sunn menighet. Jeg har ikke møtt noen som er uenig i at disse kvalitetene er viktige for et kristent fellesskap:

Utrustende lederskap, nådegavebasert tjeneste, engasjert trosliv, hensiktsmessige strukturer, inspirerende gudstjenester, livsnære grupper, behovsorientert evangelisering og varme relasjoner. Ut fra profilen ser man på hvilke områder menigheten fungerer godt, og hvor menigheten uttrykker behov for forandring.

NaMu tilbyr også andre hjelpemiddel for å hjelpe kristne til større klarhet om egne nådegaver og eget trosspråk. Dette har også personlig vært til stor hjelp for meg i å forstå andre troende som jeg skal samarbeide med for å bygge Guds rike og den kristne forsamling. Vi er forskjellige. Det er en berikelse, ikke en trussel.

Sier NaMu at vi skal forkynne mindre av Guds ord? Nei, men et bærende prinsipp er balanse. ImF har også en verdi – og det en meget god verdi – i setningen «Ordet nær – mennesket nær».

Det er ikke bra om vi er Ordet nær og samtidig neglisjerer nærhet til mennesker som trenger Ordet like mye som oss. Det er heller ikke bra om vi bare er mennesket nær i diakoni og fellesskap, dersom Ordet ikke har en sentral plass. Hele poenget er balanse.

NaMu holder fram det «trinitariske», eller betydningen av å tro på en treenig Gud, i hele sin veiledning. I vår vekkelsestradisjon har vi hatt stor vektlegging av å forkynne Jesus Kristus til frelse og etterfølgelse, og det er vi vel bekjent av. Men en ensidighet i forkynnelsen har også ført til at Gud som skaper og Ånden som kraft har fått for lite plass i mange sammenhenger.

Trosspråk handler ikke om teologi. Det en forståelse av mennesker og hvordan mennesker fungerer. Det handler dermed mer om pedagogikk, sosiologi eller religionspsykologi, enn om teologi.

At mennesker erfarer Gud ulikt og naturlig nærmer seg Gud på ulike måter, kan en også finne eksempler på i Bibelen. Når kristne deler sin troshistorie med hverandre, hører en hvor ulikt det lyder.

Den største gevinsten med å være bevisst på at trosveien til Gud kan være ulike for ulike mennesker (med ulike trosspråk), er at flere mennesker skal finne veien til Gud, skal vokse i tro og bevare troen gjennom hele livet.

Gud har skapt oss mennesker unike, og også utrustet oss med ulike gaver. Det er Gud som er skaperen, og hver av oss er skapt i Guds bilde. Det gjør at mye vil være likt, men også at den enkelte av oss er en unik skapning.

Det gir mening å se at dette unike (slik den treenige Gud utruster hver av oss) både er tydelig kommunisert gjennom Bibelen og er noe vi alle i praksis kan erfare når vi blir kjent med hverandre. Det være seg naturlige evner, nådegaver, lengsler, kall, visjoner eller andre områder.

Menighetsprofil og andre tester i NaMu er unikt, og jeg kjenner ikke tilsvarende i sitt slag. Så har utviklerne av dette også gitt ut en mengde litteratur for å hjelpe veiledere og forsamlinger til å jobbe med de sidene av kristen- og forsamlingslivet der en sliter mest.

Jeg har hatt stor glede av å benytte en del av dette i min egen forkynnelse. Det har beriket meg selv, og forhåpentligvis de som har lyttet til det. Så kan vi oppleve at «det trinitariske prinsipp» og paralleller til naturen noen ganger presses utover det vi selv kan stå inne for.

Forkaster vi alt for det? Da måtte vi også forkaste predikanter som – for eksempel i sin allegoriske forkynnelse av Kristus i Det gamle testamente – har strekt strikken lenger enn vi selv kan stå inne for. Noe tar vi til oss, og noe legger vi fra oss. Slik er det også med NaMu-veiledningen, og det har vi full frihet og støtte til fra ledelsen.

Til syvende og sist avhenger alt av den åndelige tilliten som forsamlingen har til den/de som kalles til forkynnelse og veiledning. Jeg har ofte startet presentasjonen av NaMu med å vise bildet av en hammer.

Vi kan bygge vakre byggverk med den, og vi kan drepe med den. Alt avhenger av personen som holder den i sine hender. Som leder i ImF er jeg glad over at flere av våre ledere er lisensierte NaMu-veiledere, og har tillit til at de har skjønn til å bruke ressursene til det beste for våre forsamlinger og fellesskap.