Ser rødt av hvitt og blått
For oss er et Israelflagg i et gudstjenestelokale et uttrykk for solidaritet med dette folket som har en så spesiell plass i vår frelseshistorie, skriver Dagen på lederplass.
Debatten om Israels lyseblå og hvite flagg bør finnes i norske gudshus raser for fullt i Dagens spalter, både på nett og papir.
Det er særlig to utspill som har opprørt mange av våre lesere. Først gikk pastor Sten Sørensen ut med en oppfordring til alle menigheter om å fjerne Israels flagg fra gudstjenestelokalene. Sørensen mente flaggets nærvær var med på å ødelegge unge menneskers engasjement for Israel.
Det var nok ikke omsorgen for israelvennskapets kår som fikk biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin til å personlig ta affære mot et israelflagg i Hordvik bedehus nylig.
Dagen kunne fortelle at biskopen nektet å tale i bedehuset før det israelske flagget som alltid henger der, var fjernet. Straks biskopen var kommet ut bedehusdøra, var flagget tilbake på plass i Hordvik. Men saken fortsetter å engasjere uansett.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Vi, for vår del, beklager at israelflagg tas bort uansett grunn. Men vi har likevel en anelse mer forståelse for Nordhaugs handlemåte enn for Sørensens utspill.
Nordhaug er biskop i en kirke som i mangt og meget står for et relativt israelkritisk syn. Det kommer ikke minst til uttrykk gjennom kirkens uoffisielle utenriksdepartement, Mellomkirkelig Råd.
At situasjonen i Den norske kirke er slik, kan man selvfølgelig beklage. Vi gjør det. Men på bakgrunn av de gjeldende forhold i kirken er det biskopen har gjort, kanskje ikke så overraskende. I dette tilfellet hadde Den norske kirke også leid bedehuset for å holde gudstjeneste der.
Vi hadde ikke ventet mer av biskopen. Det gjorde vi imidlertid fra Sten Sørensen. Vi synes det er et dårlig forslag pastoren denne gangen har kommet med. Og vi har også problemer med å akseptere den årsakssammenhenger som Sørensen antyder.
For det første så ser ikke vi det samme bildet som han tegner av et angivelig minkende israelengasjement blant unge norske kristne.
Nå har vel israelvennskap aldri vært noen utpreget ungdomsgreie. Men vårt inntrykk er likevel snarere at engasjementet for den jødiske staten er økende blant alle grupper kristne, også hos de unge.
Videre bør hovedårsaken til en eventuelle utfordringer for israelvennskapet etter vår mening heller søkes i den manglende oppmerksomheten spørsmålet om jødene og Israel får i mange forsamlinger.
Det forkynnes og snakkes for lite om denne saken. Og derfor havner den heller ikke på prioriteringslisten til mange kristne. En ting er i alle fall sikkert: Det blir ikke mer oppmerksomhet rundt Israel av å fjerne flagget deres i forsamlingslokalet. Det blir mindre.
For oss et et Israelflagg i et gudstjenestelokale et uttrykk for en grunnleggende solidaritet med dette folket som har en så spesiell plass i vår frelseshistorie. Det jødiske folk som fødte frem vår Frelser.
Lederne i Hordvik bedehus gav følgende begrunnelse for hvorfor de har det norske og israelske flagget fremme på sine gudstjenester:
« Korsflagget og Davidsstjernen er for oss åndelige symboler som understøtter vår kristne arv».
Bedre kan det knapt sies. Og andre argumenter for å ha disse flaggene i de lokalene der Guds ord forkynnes, trenger vi egentlig ikke.
Les flere artikler om:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Mer debatt: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen