Seriøse og verdenskjente kosmologer skriver eventyr

For tre år siden kom det ut en ny lærebok i naturfag for 8. klasse i ungdomsskolen, «Element 8». Dette var ei flott og appetittvekkende bok, lettlest med mange gode illustrasjoner og rundt 250 sider. Men den kunnskapen de fire forfatterne Marthe Arntzen, Kjersti S. Bækkedal, Knut Olav Fossestøl og Karoline Fægri gir til kjenne, er virkelig det mest imponerende:

Tydeligvis er disse de eneste på kloden som vet aldeles sikkert hvordan det aller første livet kom til: «Det første livet her på jorda oppsto på et sted som ville vært ulevelig for oss, dypt nede i havet rundt kokende varme kilder. Her var ikke oksygen, og svovelgasser piplet ut fra skorsteinslignende åpninger på havbunnen» (s. 164).

Svært mange av landets 13–14-åringer blir altså her fortalt at livets opprinnelse fant sted på havbunnen. Slike kvalifiserte gjetninger fungerer dårlig i naturvitenskapen – for ikke å snakke om i en viktig lærebok for tenåringer. Tenk om forfatterne heller hadde benyttet ord som «trolig oppsto det første livet …», eller «ikke usannsynlig», og så videre. Det har de ikke gjort.

Eller tenk om de først hadde hørt hva den aller fremste forskeren nettopp på livets opprinnelse, James Tour ved Rice universitetet i Houston, hadde å si. Flere foredrag av ham er lett å finne på «You Tube». Her kan han fortelle at livets opprinnelse fremdeles er en stor gåte. Jo mer en forsker, desto mer komplisert synes alle spørsmålene å være …

Jeg kritiserte de ovennevnte formuleringene og en del til da nevnte lærebok kom ut i 2020. På spørsmål per august 2023 om «Element 8» er kommet ut i nytt opplag og om mine innkomne forslag til rettelser av åpenbare feil da var tatt hensyn til, får jeg velvilligst opplyst følgende fra kundekonsulent Stian Kristoffersen i Gyldendal: «Jeg kan ikke se at det har kommet et nytt opplag foreløpig, men det kan godt tenkes at det er planlagt og at endringene du tenker på skal være med. Dersom du sender meg hvilke formuleringer du mener og hvilke sidetall de er på, så kan jeg undersøke nærmere med redaksjonen.»

Religiøs tro er godt for helsa

Det skal jeg selvsagt gjøre, men imens noen ord mer om denne problematikken som avisen Dagen så fortjenstfullt har grepet tak i:

Et annet fantasifullt forslag til gåtens løsning ble nemlig framført for et par år siden av professor i biologi ved UiO, Dag O. Hessen, nylig kalt «landets beste formidler av natur». Da kom en bok fra hans hånd med den pretensiøse tittelen «Liv» på Cappelen Damm. Han fikk veldig gode kritikker – ikke urimelig fordi det han skrev, var i samsvar med anmeldernes livssyn.

Det samme skjedde også med forfatteren Dan Browns beryktede bok «Da Vinci-koden» (Bazar 2004). I Dagbladets anmeldelse den gang het det for eksempel at boken «var forskningsmessig et mesterverk». Da jeg leste den, var det bare å konstatere at den var krydret med feil. Da jeg bestemte meg for å sette røde streker der det angivelig «forskningsmessige» ikke holdt mål, ble ganske mange sider temmelig fargesprakende.

Nevnte Hessen skriver i «Liv» at «selv om liv er vilje, så er liv ikke villet. Livet har født seg selv» (s. 24), hva nå det skulle bety? Er det ikke bare troll og alver som føder seg selv? Vi ser her at når denne populære professoren skal forklare hvordan livet har oppstått, blir det hele en ubehjelpelig selvmotsigelse: Født seg selv? Gang på gang oppdager vi at biologer og kosmologer med et naturalistisk livssyn presterer slike utrolige metafysiske kollbøtter snarere enn å innrømme at en Skaper står bak. Hva som helst, hva som helst, bare ikke en Skaper! Ikke nevn det ordet!

At Jesus ble korsfestet, er godt dokumentert

I forordet til 1. utgave av Darwins «Om artenes opprinnelse» som kom på norsk for første gang (!) i 1998 (Bokklubben Dagens Bøker), presterte samme Hessen å si at «selv våre mentale ferdigheter er frambrakt ved den samme prosess [evolusjonen], ånd og materie er begge et resultat av det naturlige utvalg». At «utviklinga» skulle ha frambrakt abstrakte størrelser slik som mentale ferdigheter og «ånd», det vil si bevissthet, vet Hessen selvsagt godt at er en ren bløff! Men han tillater seg ikke å hevde noe annet, kan det heller ikke – han må jo få det hele til «å gå opp», på et slags vis. At det ikke fins en Skaper, er for slike et «a priori-statement» – fastslått på forhånd, selv om slikt er direkte i strid med vitenskapens vesen.

Slik kunne vi fortsette, men la oss her avslutte med Carl Sagans forslag i boka «Cosmos»: (…) «Resultatet av disse første kjemiske reaksjonene ble oppløst i havene og dannet en slags organisk suppe med stadig mer kompliserte strukturer. Og så en dag oppsto det helt tilfeldig et molekyl som var i stand til å lage kopier av seg selv ved å bruke som byggemateriale andre molekyler som fantes i suppen.» (Universitetsforlaget 1981, side 4 og 30).

Ja, slike eventyr kan antatt seriøse og verdenskjente kosmologer få seg til å skrive. De har fremdeles ikke noe bedre å komme med enn å spinne videre på Darwins antakelser i et brev til vennen Joseph Dalton Hooker 1. februar 1871, altså for over 150 år siden.

Så hårene i «ursuppa» blir jammen bare flere og flere! For lengst er den blitt helt uspiselig.