Sette undertrykte fri
Moderne slavehandel er den ytterste form for kynisme.
En gang ledet kristne an i kampen mot slavehandel. Dette er en plass vi bør innta på nytt, for slaveriet er ikke avviklet. Det har bare byttet adresse.
Denne uken var det 50 år siden Martin Luther King Jr. holdt sin historiske «Jeg har en drøm»-tale. Selv om slaveriet var avviklet i USA hundre år tidligere, lå tankegodset fra slavehandelen fremdeles som en kvelende giftsky over deler av det amerikanske, politiske landskapet: At noen mennesker var mindre verdt, og at noen derfor kunne sette seg til herre over andre, ja, endatil berike seg på andres lidelse.
Annonse
King, derimot, tok utgangspunkt i den amerikanske grunnlovens ord om at alle mennesker er skapt like. Så selvfølgelig og likevel så revolusjonerende - og for noen - så provoserende.
Kings tale regnes som vendepunktet i den amerikanske borgerrettighetskampen. På de 50 årene som har gått, er situasjonen for svarte amerikanere dramatisk forbedret. At landet har fått en svart president, er det fremste symbolet på at svarte og hvite nå har like formelle rettigheter. Men svartes overrepresentasjon på en del uheldige statistikker, tyder på at det fremdeles er et stykke igjen før man kan snakke om full reell likhet.
150 år etter at slaveriet ble forbudt i USA, er likevel den internasjonale slavehandelen mer omfattende enn noen gang. Menneskehandel, vår tids slaveri, er en av verdens mest omfattende kriminelle virksomheter. 27 millioner mennesker er ifølge amerikansk UD i dag lurt eller tvunget inn slaveri og holdt der mot sin vilje.
Grovt sett kan vår tids slaver deles i to grupper: De som blir satt til tvangsarbeid, og de som fanges i sex-industrien. De første finnes i et mylder av bransjer: Det handler om menn, kvinner og barn som jobber i private hjem, på hoteller og fabrikker, på rismarker, kakaoplantasjer og dypt nede i gruveganger. Den andre gruppen, som hovedsakelig består av kvinner og småjenter, men også gutter, blir tvunget til prostitusjon, til porno-bransjen og strippebarer over hele verden. Noen av dem blir solgt som «bruder».
Felles for alle er at de har mistet sin personlige frihet, de regnes som andre menneskers «eiendom» og de får lite eller ingen lønn.
Store tall og lange avstander gjør det lett å distansere seg. Men menneskehandel foregår også rett under nesen på oss. Vi får bare ikke øye på det. Eller kanskje vi ikke orker å ta det inn over oss.
Anti-slaveribevegelsen hadde på 1700- og 1800-tallet sterke kristne innslag. Den kristne parlamentarikeren William Wilberforce ble en av Storbritannias foregangsmenn i denne kampen. Andre kjente slaveri-motstandere er baptistpredikanten Charles Spurgeon og metodismens grunnlegger, John Wesley.
Væpnet med Bibelens frigjørende budskap gikk de til felts mot det Wesley beskrev som «summen av alle onder». Også Frelsesarmeen sto i front mot prostitusjon og menneskehandel. Da Catherine og William Booth gikk ut i Londons skitne bakgater for å hjelpe mennesker i nød, fikk de snart hendene fulle med å redde kvinner og barn som var fanget i organisert sex-handel. Det var de som startet de første krisesenterne. I løpet av 30 år startet de 117 hjem for prostituerte.
Annonse
Frelsesarmeen kjemper fremdeles utrettelig mot internasjonal menneskehandel. Det samme gjør flere andre kristne organisasjoner som Operasjon Mobilisering, Ungdom i Oppdrag og Den europeiske evangeliske allianse. En rekke norske misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn har også et gryende arbeid.
Men fremdeles er det langt igjen før vi kan snakke om et bredt engasjement i det norske kristenfolket. Dét bør vi endre på. Organisasjoner med lang erfaring på feltet, har kunnskapen om hvilke strategier som virker. Det handler blant annet om å få på plass god lovgivning, om forebygging og holdningsarbeid, og om å gi fattige arbeid.
Moderne slavehandel er den ytterste form for kynisme. Det handler om menn, kvinner og barn som blir utsatt for de groveste krenkelser. Vi som tror på ham som sa at han var kommet for å rope ut at fanger skulle få frihet og for å sette undertrykte fri, vi kan ikke møte slik lidelse med likegyldighet.
Slik kristne på 1700- og 1800-tallet med stort mot sloss mot slaveriet, må vi ta opp kampen mot vår tids slavehandel.
