Debatt
Setter pris på at andaktene i NRK ikke har forsvunnet helt
Helt tilbake til tiden da jeg vokste opp på 50-tallet, har radioprogrammer med ulikt innhold fanget min interesse. Selv om det i senere år har vært en enorm utvikling i programtilbud og kanaler, har gamle NRK fortsatt en ledende rolle blant de mange etermediene.
«Barnetimen for de minste» var et fast innslag på ukedagene på denne tiden, og nesten før jeg kunne klokka, visste jeg at den var på lufta klokka 08.40.
Men før vi kom så langt, var det morgenandakt. Den tok til klokka 08.15. Først med salmesang, og deretter med tale over et bibelvers, med påfølgende Fadervår og velsignelse, før det hele etter tjue minutter ble avsluttet, gjerne med en solosang.
Andaktskvartetten deltok i disse andaktene i mange år, der bl.a. Sigvart Fotland og Karsten Ekornes deltok. De møtte opp i studioet tidlig på morgenen, slik at de var klare til å synge på direkten under andaktene.
Det var bl.a. ved å lytte til disse andaktene, mens jeg ventet på Barnetimen, at jeg i ung alder kom fram til å ta et kristent standpunkt. De frøene som ble sådd der, hadde en sterk spirekraft, som jeg tror grodde fram hos mange på den tiden.
I dag er det fortsatt morgenandakt på NRK. Det vil si bare på P1+ de fire første ukedagene, og bare med en varighet på godt under fem minutter, med Fadervår og velsignelse, men helt uten musikkinnslag.
Vi bør riktig nok først og fremst sette pris på at andaktene i NRK ennå ikke har forsvunnet helt, men jeg synes nok likevel at NRK burde gitt oss et noe rausere tilbud.
Likevel vil jeg berømme andaktsholderne for hva mange av dem har fått ut av disse tilmålte minuttene. F.eks. studentprest Pernille Astrup, som i dag, 22. januar, på en værmessig traurig januarmorgen understreket at Gud møter oss på vandringen gjennom livet, ikke ved mystiske irrganger, men ved tydelig oppmerkede veikryss, der vi må ta våre beslutninger, alt lagt inn i en fortelling om en fortvilet student som hadde opplevd store nederlag.
I den gammeltestamentlige beretningen om profeten Samuel, skriver bibelforfatteren at «Guds ord var dyrt i de dager, og av syner var det få».
Det fikk meg til å tenke på den stemoderlige behandlingen radioandakten etter hvert har fått i NRK. Det går selvsagt an å skylde på trange budsjetter. Men er viljen til stede, tror jeg også at det finnes løsninger på dette.
Veien tilbake til femtitallets andakter er nok ikke svaret på dette. Men kanskje et par minutter lenger talertid, og noen salmetoner til avslutning, som innledning til en travel hverdag?