Sexkjøpsforbudet bør bestå

Mens flere euro­pe­is­ke land mener sex­kjøps­for­bu­det i Sve­ri­ge og Norge er så vel­lyk­ket at de vur­de­rer å inn­føre lig­nen­de for­bud, øns­ker Høyre, Frp og Venst­re å opp­he­ve sex­kjøps­lo­ven. Det er et pa­ra­doks.

Publisert Sist oppdatert

Mens flere euro­pe­is­ke land mener sex­kjøps­for­bu­det i Sve­ri­ge og Norge er så vel­lyk­ket at de vur­de­rer å inn­føre lig­nen­de for­bud, øns­ker Høyre, Frp og Venst­re å opp­he­ve sex­kjøps­lo­ven. Det er et pa­ra­doks.

Sex­kjøps­lo­ven tråd­te i kraft 1. ja­nu­ar 2009 etter å ha blitt ved­tatt med stem­me­ne til Ap, SV, Sp og KrF. Loven for­byr kjøp av sek­su­ell om­gang eller hand­ling og gjel­der også for nord­menn i ut­lan­det. Salg av sek­su­el­le tje­nes­ter er ikke straff­bart.

Sol­berg-re­gje­rin­gen har nå satt i gang en eva­lu­e­ring av sex­kjøps­lo­ven. Eva­lu­e­rin­gen skal være klar i juni. Høyre, Frp og Venst­re har sam­men fler­tall til å fjer­ne loven, hvis de øns­ker det. Alle de tre par­ti­ene gikk til valg på å le­ga­li­se­re kjøp av sex.

Mot­stan­der­ne av loven ar­gu­men­te­rer blant annet med at da­gens for­bud kan styr­ke det kri­mi­nel­le ele­men­tet, jage pro­sti­tu­sjon under jor­den og gjøre det vans­ke­li­ge­re å hjel­pe men­nes­ker ut. En­kel­te kri­ti­se­rer også loven for å være «mo­ra­lis­tisk» og mener at voks­ne må få kjøpe og selge sex som de vil.

Det viser seg imid­ler­tid at re­gje­rings­par­ti­ene og Venst­re er i utakt med fol­ket i sex­kjøps­de­bat­ten. Bare rundt 20 pro­sent øns­ker å opp­he­ve loven, viser me­nings­må­lin­ger gjort for Af­ten­pos­ten og Klasse­kam­pen. Selv mot­stan­de­re av loven mener dess­uten at det gir feil sig­na­ler å opp­he­ve loven når den først er her.

Sex­kjøps­lo­ven er vik­tig fordi den gir klar be­skjed om hva vi som sam­funn opp­fat­ter som rett og galt. Den mann som kjø­per sex av en kvin­ne, gjør kvinne­krop­pen til en vare. I kjøp av sex lig­ger en ned­vur­de­ring av men­neske­ver­det, og en ut­nyt­tel­se av et annet men­nes­ke.

Loven er også et godt in­stru­ment til å re­du­se­re etter­spør­se­len etter sek­su­el­le tje­nes­ter. Glo­ba­le nett­verk som kjem­per mot men­neske­han­del, mener det er av­gjø­ren­de å få dem­pet etter­spør­se­len som fyrer opp under sex­in­du­stri­en.

I for­ri­ge uke gikk EU-par­la­men­tets kom­mité for kvin­ners ret­tig­he­ter, med stort fler­tall, inn for at EU bør inn­føre den svens­ke mo­del­len for sex­kjøps­lov. Saken kan nå leg­ges frem for av­stem­ning i EU-par­la­men­tet i slut­ten av fe­bru­ar.

Nylig ved­tok den frans­ke na­sjo­nal­for­sam­lin­gen en lov som for­byr sex­kjøp. Også Ir­land og Tysk­land re­vur­de­rer sitt lov­verk. Samt­li­ge hen­ter in­spi­ra­sjon fra Sve­ri­ge.

Er­fa­rin­ge­ne fra Sve­ri­ge, som kri­mi­na­li­ser­te sex­kjøp al­le­re­de i 1999, viser at om­fa­get av pro­si­tu­sjo­nen er re­du­sert. Men­neske­hand­le­re ser på lan­det som et lite at­trak­tivt mar­ked. Dess­uten har hold­nin­ge­ne end­ret seg. Færre svens­ker synes det er greit å kjøpe sex. Loven gjør også at svens­ke pro­sti­tu­er­te føler seg tryg­ge­re. De kan med loven i hånd an­mel­de vol­de­li­ge kun­der.

Når euro­pe­is­ke land ko­pie­rer det svensk-nors­ke sex­kjøp­for­bu­det, fordi det har vært vel­lyk­ket, ville det være pus­sig om Norge gikk mot­satt vei og le­ga­li­ser­te sex­kjøp. Også her til lands tyder mye på at færre kjø­per sex nå enn før for­bu­det ble inn­ført.

Men sam­ti­dig kom­mer det frem i po­li­ti­ets år­li­ge kri­mi­nal­sta­ti­stikk at po­li­ti­et bru­ker mind­re res­sur­ser på å hånd­heve loven enn før. Det er be­kym­rings­fullt. En for­ut­set­ning til at loven skal fun­ge­re, er at po­li­ti­et føl­ger opp.

Dagen

Powered by Labrador CMS