Leder
Sionisme er ikke rasisme
28. februar skrev hiphop-artisten Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid i Aftenposten om sionisme. En av setningene i innlegget lød slik: «Jøde. Israeler. Sionist. Ikke bland kortene.» Dette lærte Abdelmaguid av faren sin, kan vi lese.
Antirasistisk Senter har ytret støtte til teksten. Det har vakt sterke reaksjoner fra Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. Rabbiner Joav Melchior mener kritikerne krever at de skal omskrive både sin historie og sine perspektiver. Det jødiske trossamfunnet bryter nå kontakten med Antirasistisk Senter frem til de har beklaget. Det skjer neppe med det første.
Dette illustrerer en ulykkelig situasjon som ikke har oppstått i det siste, men som har blitt tilspisset etter Hamas' bestialske angrep på Israel 7. oktober i fjor. Det har ført til store lidelser både i Israel og blant palestinerne på Gaza.
Det har lite for seg å rangere lidelse. I tillegg til dem som ble direkte rammet 7. oktober, har angrepet påført mange israelere et traume som de kommer til å bære med seg for alltid. Omsider har også FN uttrykt tillit til rapportene om systematisk og seksualisert vold som del av grusomhetene.
Samtidig er antallet drepte i Gaza i forbindelse med Israels militære respons langt høyere, og den umiddelbare nøden er så omfattende at det er vanskelig å ta inn over seg.
Konflikten ser også ut til å ha gjort de verbale skyttergravene her hjemme enda dypere. Dessverre ser det ut til å ha blitt større aksept for å fremme perspektiver som vi tidligere har forbundet mest med land i Midtøsten, land hvor fiendskapet overfor Israel er lett å få øye på.
I februar kunne Dagen fortelle at under en demonstrasjon i Bergen ble det ropt «Ingen sionister i våre gater». Å si dette er like rasistisk som om noen skulle si «ingen muslimer i våre gater». Begrepet rasisme er dypest sett misvisende fordi det ikke finnes ulike raser blant menneskene, men det er likevel vanlig å bruke dette begrepet i stedet for fremmedfrykt eller xenofobi.
Ingen har monopol på å definere begrepet sionisme. Det blir oppfattet ulikt. I 1975 vedtok FNs generalforsamling at sionisme er rasistisk. Dette vedtaket ble imidlertid opphevet i 1991.
Denne bruken av sionist som skjellsord er altså ikke av ny dato.
I nyere tid blir Theodor Herzl (1860-1904) sett på som begrepets opphavsmann. Herzl er kjent som en av dem som la grunnlaget for den moderne staten Israel. Den hadde sitt opphav i en erkjennelse av at jøder ikke kunne være trygge noe sted.
Derfor trengte de sitt eget land. Ingen steder var da mer naturlige enn å se til jødenes historiske hjemland, Israel.
Joav Melchior forklarer på sin Facebook-side at «Jøder er sionister akkurat som kristne tror på Jesus og muslimer tror på Koranen.» Dette perspektivet er det tydeligvis vanskelig å få plass i i den analysen som Abdelmaguid legger til grunn.
Det kan være nyttig å minne om at for Israels naboland var det lenge praksis å omtale dem som «sionistene» eller «den sionistiske enheten» i stedet for å ta ordet Israel i sin munn. I filmen «Golda» fra i fjor, blir det fremstilt som et gjennombrudd da Egypts daværende leder brukte ordet «Israel» fordi dette innebar en anerkjenne av staten Israel. Fra det iranske regimet er det fortsatt vanlig å ikke snakke om Israel, men om «sionistene».
Denne bruken av sionist som skjellsord er altså ikke av ny dato. Men den kommer ofte fra dem som ønsker Israel bort fra kartet.
Derfor er det ikke vanskelig å forstå at jødene i Norge reagerer sterkt på Antirasistisk Senters profilering. Jødene vet så alt for godt at hatet mot dem gjentatte ganger har ført til handling.