Kommentar

INNLEGG: Endre Stene på Misjonssambandets generalforsamling

Sist gang ledet han valgkomiteen. Nå ble Endre Stene klubbet ned

Publisert Sist oppdatert

Det manglet ikke på drama under Misjonssambandets generalforsamling torsdag. Det ble fremmet forslag om å stille hele hovedstyret på valg, og det kom forslag om å utsette saken om ny ledelsestruktur.

Begge deler førte til engasjert debatt med mange på talerlisten. Til slutt landet begge sakene ved at man valgte styremedlemmer på vanlig måte, og de foreslåtte endringene til ny struktur ble vedtatt med stort flertall.

Men det var også et annet drama som utspilte seg for åpen scene. Det varte bare noen minutter og fikk ikke umiddelbart noen observerbare følger med tanke på debatter eller vedtak.

Under debatten om lederstruktur gikk Endre Stene på talerstolen. Det var nok en del i salen som lurte på hva han kom til å si.

Under generalforsamlingen i 2018 ledet den samme Stene valgkomiteen. I demokratiske organisasjoner er det et viktig verv. Valgkomiteen anbefaler organisasjonens fremtidige øverste ledere. Det kan ligge mye makt og mye tillit, i et slikt verv.

Den som har ledet valgkomiteen til årets generalforsamling er Gjermund Viste. Han er til daglig rektor ved Tryggheim vidaregåande skule, en av de viktigste institusjonene i hele NLM.

De siste årene har Endre Stene vært den fremste talspersonen for dem som mener det finnes en ukultur i Misjonssambandet. Det har særlig handlet om håndtering av ulike slags varslinger. Uroen er utførlig omtalt i sakspapirene til årets generalforsamling.

Endre Stene gikk ikke på talerstolen for å snakke om hvorvidt det er en god ide å etablere et sentralstyre som også kvinner kan sitte i. Han begynte med å si at han egentlig hadde tenkt å lytte denne gangen.

Til Misjonssambandets blad Utsyn forklarte Stene torsdag ettermiddag at han ble så overrasket over tidligere hovedstyreleder Lars Gaute Jøssangs innlegg om kontrollkomiteens rapport at han syntes han måtte si noe.

Stene er kritisk til Jøssangs håndtering av meldinger han fikk om Øyvind Åsland allerede før Åsland ble ansatt som generalsekretær, også om varslinger som har kommet senere. Derfor fremstår det for Stene som paradoksalt at det nettopp var Jøssang som hevdet, og fikk generalforsamlingen med seg, på at kontrollkomiteen hadde tolket mandatet sitt for vidt.

Utsyn har også intervjuet Jøssang i etterkant av Stenes innlegg. Der sier den tidligere hovedstyrelederen at hans «poeng er ikke substansen i klagesakene, om behandlingen har vært god nok eller ikke, men at det er feil at kontrollkomiteen går inn i en saksbehandlingsrolle.» Han presiserer overfor Dagen at det var en samlet vurdering som gjorde at hovedstyret i sin tid valgte Åsland.

Stene ble flere ganger forsøkt stoppet av dirigentbordet fordi innlegget hans dreide seg om noe annet enn det som var til behandling der og da. Tredje gang han ble klubbet, avsluttet Stene.

Såvidt jeg kunne registrere, var den siste setningen han sa fra talerstolen den nest siste i teksten han hadde skrevet. «Den tause majoriteten har valgt å fortsette å være taus på generalforsamlingen.» Om Stene hadde fullført, ville han også spurt: «Er vi vitne til slutten på NLM som folkebevegelse?»

Det er et dramatisk spørsmål. Og det viser hvor alvorlig Stene, og flere med ham, ser på uroen som har preget Misjonssambandet de siste årene.

Stene forlot talerstolen, og debatten om strukturendringer fortsatte. I det ytre var dramaet over, uten større konsekvenser. For den tidligere valgkomitelederen ble dette nok en skuffelse.

Et konkret spor er å legge til rette for bedre dialog med dem som opplever seg som varslere og deres støttespillere.

I vinter lurte jeg på hvor mye oppmerksomhet varslingshåndtering kom til å få på årets generalforsamling. Jeg tror jeg kan ramse opp rundt 40 navn på folk som på ulike måter har tatt del i kritikken av NLMs varslingsrutiner. Det er helt sikkert flere. Men deler misjonsfolket opplevelsen av en ukultur i organisasjonen? Var det faktisk majoriteten som var taus under generalforsamlingen?

Det har det vært vanskelig å få oversikt over. Sånn er det forsåvidt fortsatt. Og det at ikke alle har opplevd klanderverdig adferd, er slett ikke det samme som at alt er i orden. Vi sier for eksempel ikke at vi får tåle et par krenkelser fra en forkynner, så lenge han ellers oppfører seg fint.

I fireårsmeldingen tok det avgående hovedstyret selvkritikk for at de ikke hadde klart å håndtere uroen i organisasjonen bedre. Nå gjenstår det å se hva det nye hovedstyret vil gjøre. Et konkret spor er å legge til rette for bedre dialog med dem som opplever seg som varslere og deres støttespillere. Uten en slik dialog er det fare for at de motsatte virkelighetsbeskrivelsene vedvarer frem til neste generalforsamling.

Powered by Labrador CMS