Debatt
Skal det strykes i bekjennelser? Ta tak i det som står om dåpen
Jeg har en klar fornemmelse av at mange kan leve greit med at «filioque» blir stående, men ville finne formuleringene om dåp i Confessio Augustana svært belastende – hvis de visste om dem.
På spørsmål om det er naturlig for Den norske kirke å nå sløyfe filioque, svarer Merete Thomassen, professor ved Det teologiske fakultet, i Vårt Land 1.8.: «Slik jeg kjenner Den norske kirke, vil dette bli en lang, byråkratisk prosess. Dette må tas opp i Teologisk nemnd, og så må biskopene, som har læreansvaret, ta ballen videre.»
For de mindre opplyste, og det er nok ganske mange av oss, dreier dette seg om Den hellige ånd utgår fra bare Faderen, eller fra Faderen og Sønnen. Saken er kommet opp fordi Det Lutherske Verdensforbund (LVF) anbefaler å sløyfe «og Sønnen» i Den nikenske trosbekjennelsen.
Vårt Land har hatt flere oppslag om saken. Dagen har hatt et fåtall, men også reist dette spørsmålet (10.8.), i omtalen av en podkast fra to medarbeidere i avisen: «Hvorfor er det færre som diskuterer at Det Lutherske Verdensforbund vurderer å endre en formulering i den nikenske trosbekjennelsen som har skapt den største kirkesplittelsen i kristendommens historie?»
Hvis nå biskopene likevel skal stryke i bekjennelser, kunne man i samme slengen stryke litt i Confessio Augustana (CA)? Helst burde man stryke følgende (fra artikkel 9): «Om dåpen lærer de [altså også Den norske kirke] at den er nødvendig til frelse …. De fordømmer gjendøperne som forkaster barnedåpen og påstår at barna blir salige uten dåp.»
Jeg oppfatter det slik at Faderen kan se gjennom fingrene med mye, herunder manglende dåp, og at CA derfor er for kategorisk på dette punkt.
Hvis nå biskopene likevel skal stryke i bekjennelser, kunne man i samme slengen stryke litt i Confessio Augustana?
Men det blir verre (art 17): «De fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige gleder, men de ugudelige mennesker … skal han fordømme til å pines uten ende.» Første ledd er fortrøstningsfullt; siste ledd bør man absolutt stryke – eller begrunne hvorfor det må bli stående.
Det er litt uklart for meg om CA skal forstås slik de som ikke er blitt tilgodesett med den ‘nødvendige’ dåpen, og dermed ikke blir ‘salige’ (CA 9), med nødvendighet er ‘ugudelige’ og derfor skal ‘pines uten ende’ (CA 17). Men det vises ikke til noen usalig utgang uten pine, så jeg frykter det verste. Dette spørsmålet vil imidlertid falle bort dersom man stryker tilstrekkelig meget.
Dåpstallene synker. Vi får være glad for dem som fortsatt døper sine barn, særlig hvis dåpen fortsatt skal oppfattes slik at « … den er nødvendig til frelse».
På den annen side er det nok en del foreldre som vil betakke seg for å melde sine barn inn i en organisasjon som synes å legge til grunn at de av barnas lekekamerater som ikke er døpt, står i fare for å « … pines uten ende».
Jeg har en klar fornemmelse av at dåpsforeldre kan leve greit med at filioque blir stående, men ville finne formuleringene i Confessio Augustana svært belastende – hvis de visste om dem.