Skal jeg la barna mine feire Halloween?

Halloween er blitt en av de mest populære merkedagene i landet. Ikke minst er det en kommersialisert dag vi nordmenn bruker hundrevis av millioner kroner på. Halloween vekker bekymring hos enkelte, mens de fleste kun tenker på utkledning og godteri.

For det å kle seg ut eller gå fra dør til dør for å spørre om snop er ikke spesielt problematisk. Det finnes heller ikke dager på kalenderen som er onde i seg selv. Gud er tydelig på at vi som kristne har lov til alt (1 Kor 10,23), og hva enn vi gjør – skal vi gjøre det til Hans ære (1 Kor 10,31b). Det er også verdt å nevne at en av historiens største vekkelser begynte på den 31. oktober da Martin Luther publiserte sine 95 teser i 1517 e. Kr.

Guds ord er for øvrig like tydelig på at ikke alt gagner, og at ikke alt vi gjør er med på å bygge opp (1 Kor 10,23). Fokuset vårt skal være på å fremme «alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent» (Fil 4,8). Vi skal ikke ta «del i mørkets ufruktbare gjerninger» og vi skal ikke «gi djevelen rom» (Ef 5,11a og 4,27).

Historisk er halloween (på norsk allehelgensaften) en sammenblanding av mange ulike tradisjoner. Vi kan finne både katolske, hedenske og keltiske tradisjoner. Et eksempel er samhain (som er en av 8 «festdager» på den sataniske/hedenske kalenderen).

Fellesnevneren er døden og ofte en tanke om at døde sjeler og ånder kunne trenge inn i de levendes verden på en spesiell måte denne kvelden. Sentrale skikker i alle disse feiringene var å oppvarte sjelene/åndene med mat, å beskytte de levende med lykter og bål, samt bruk av magi (snl.no/halloween).

Halloween var ikke spesielt utbredt i Norge før 2000-tallet og det er uvisst hvorfor markeringen er blitt så populær. Noen peker på at det kan skyldes effekten av den enorme populariteten til bok- og filmserien om trollmannen Harry Potter (snl.no/halloween). Der møter vi mange elementer som også er en del av halloween, slik som ånder, hekser og magi.

Gud sier imidlertid: «Det skal ikke finnes hos deg […] noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann. Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. For hver den som gjør slikt, er vemmelig for Herren» (5 Mos 18,10-12). Og: «Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som […] avgudsdyrkelse, trolldom …» (Gal 5,19-20a).

Derfor ser jeg det som unaturlig for oss som kristne å kle opp barna våre som trollmenn, hekser, spøkelser eller andre figurer som hører til døden, mørkets rike og det okkulte. I stedet kan vi heller benytte halloween til å arrangere koselige samlinger i menighetene med bibelhistorier, lek og godteri. Det kan arrangeres hallovenn, takkefester, bønnemøter, reformasjonsfeiring e.l. For hvorfor skal vi trenge å more oss med «lekeokkultisme» og «det vanhellige» når vi heller kan bruke tiden vår på det som er med på å utbre Guds rike?

Hvorfor være med på å promotere mørke, frykt og død når Jesus sier at vi er verdens lys? (Matt 5,14).

Når vi ser de nifse kostymene, hodeskallene og heksene på kjøpesenteret eller utenfor nabohuset – la oss se det som en påminnelse om alt det Jesus har frelst oss fra. En påminner om at Gud har reddet oss fra den onde, fra død og evig fortapelse. Han som har fridd oss ut fra mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike (Kol 1,13).