MIKROSKOP: Sett i et vanlig lysmikroskop med en forstørrelse på noen hundre ganger – slik det ville ha vært mulig på Darwins tid – er en celle et relativt skuffende syn som bare vises som en stadig skiftende og tilsynelatende kaotisk mønster av bobler og partikler som strømmer på måfå fram og tilbake i alle retninger, skriver Steinar Thorvaldsen.FOTO: Scandinavian Stockphoto
Byline stor
Skapelsen og nye oppdagelser
Som kjent har vi ingen problemer med å gi uttrykk for at en motor er konstruert og designet av ingeniørene bak den. Det betyr vel også at ATP-motoren er resultat av et design?
Jeg har med interesse fulgt med i debatten i Dagen om skapelsen. Naturvitenskapen har jo opp gjennom tiden hatt varierende forståelse av skaperverket. Den viktigste faktoren som endrer standpunkter er vel neppe lange diskusjoner, men derimot nye oppdagelser. Galileis oppdagelser i solsystemet forandret vårt verdensbilde. De siste tiårene har vi faktisk gjort en rekke liknende oppdagelser i biologiens mikroskopiske verden, nemlig det som skjer på det minste detaljnivå i cellenes molekyler. Det vi har funnet går gjerne under navnet molekylære motorer.
Sett i et vanlig lysmikroskop med en forstørrelse på noen hundre ganger – slik det ville ha vært mulig på Darwins tid – er en celle et relativt skuffende syn som bare vises som en stadig skiftende og tilsynelatende kaotisk mønster av bobler og partikler som strømmer på måfå fram og tilbake i alle retninger.
For virkelig å forstå det storslåtte livet slik som molekylærbiologien viser det, må vi forstørre cellen noen millioner ganger. Da er vi nede på nanonivå. Moderne molekylær biologi og biokjemi har nå gjort så store fremskritt at den kan vise oss hva som egentlig foregår der nede eller inne i de aller minste og veldesignede detaljer.
