Skapertro og naturvitenskap

Hvordan skal vi i kristen teologi forholde oss vitenskapelige teorier om verdens tilblivelse? I mitt innlegg i Dagens I Fokus-spalte 31.5. hevdet jeg at vi skal gjøre det ved å hevde Bibelens og trosbekjennelsens oppfatning av Gud som verdens Skaper og Herre uten å binde oss til den ene eller den andre vitenskapelige teori om hvordan dette har foregått. Det henger blant annet sammen med at kristen skapertro ikke kan utsette seg selv for den konstante revisjonsprosess som vitenskapelige teorier alltid er underlagt.

Ivar Kristianslund er uenig i dette, og hevder i Dagen 3.6. at kristen teologi tvert imot må framstå som en naturvitenskapelig teori med krav på eksklusiv gyldighet innenfor de territorier den definerer som sine.

Alternative teorier må avvises fordi de bygger på ubeviselige forutsetninger som vi med Bibelen i hånden må avvise som uholdbare. Omtrent slik tror jeg Kristianslunds kritikk av mitt innlegg må forstås.

Problemet med denne tilnærmingen er at den gjør nøyaktig det jeg prøver å unngå: Den binder forståelsen av skapelsen til bestemte naturvitenskapelige teorier. Disse teoriene får på denne måten en opphøyd og uangripelig status på tross av det betingede ved de forutsetninger de bygger på.

Den form for skapelsesvitenskap Kristianslund representerer, gjør dette ved å lese Bibelens første kapitler som om den var en vitenskapelig rapport skrevet på grunnlag av en moderne, naturalistisk og mekanistisk virkelighetsforståelse. Dermed reduseres Gud til en årsak blant andre årsaker og forstås ikke lenger som en forutsetning for at vi i det hele tatt har en naturvitenskap.

Dette vil alltid skje der en gjør et dogme ut av en bestemt, historisk betinget forståelse av vitenskap. Det gjør verken Bibelen eller kirkens trosbekjennelser, og det tror jeg er en forbilledlig holdning.

Jeg er ikke uenig med Kristianslund i at all vitenskap bygger på ubeviselige forutsetninger. Blant dagens vitenskapsfilosofer tror jeg det vil oppfattes som en helt ukontroversiell påstand. Jeg tror imidlertid ikke at dette relativiserer alle vitenskapelige resultater eller at det gir kristne noen rett til å opptre som overdommere i faglige debatter.

Vår aksept av vitenskapelige teorier er ikke avhengig av de forutsetninger de er blitt til under, og forskere med ulike livssyn vil ofte samarbeide godt som fagfolk.

Naturvitenskapelige teorier vil imidlertid ofte kunne fortolkes ut fra og tas til inntekt for ulike livssyn. Derfor har vi skapelsesteologiske, ateistiske og panteistiske fortolkninger både av Newtons fysikk, Darwins utviklingslære og Einsteins relativitetsteori. Slike fortolkningsdebatter er en viktig arena for utfoldelse av den kristne skapertro. Men jeg tror ikke den gir oss ufeilbarlig innsikt i disse teorienes vitenskapelige verdi.

Av og til kan grenselinjene mellom forutsetninger, teorier og livssynsmessige implikasjoner være vanskelig å trekke. For den som er interessert i å sette seg inn i hvordan jeg mener det kan gjøres, kan jeg henvise til en artikkel i 2021-årgangen av Theofilos som kan leses på www.theofilos.no, og som drøfter akkurat denne problemstillingen med henblikk på evolusjonsteorien.