Skaperverket er ikke til for menneskenes skyld

I går la jeg merke til at seljetreet ved jordet der jeg bor var hogd ned. Kanskje var det frykt for at det skulle velte ut mot jordet. Faren var ikke overhengende i mine øyne. Kanskje var det bare en opplevelse av at treet var i veien. Det var det definitivt ikke. Det var i grøftekanten. Bak autovernet. Tilbake til seljen om litt.

Miljø og klima er ord som vekker mye engasjement. I skrivende stund sitter det aktivister foran Olje- og energidepartementet (OED) og protesterer for å få fjernet vindturbiner man mener er oppført på ulovlig grunnlag og ødelegger muligheter for tradisjonell reindrift. Dette skaper engasjement, sinne og frustrasjon i flere ulike miljøer. Det blir dessverre ikke alltid så godt klima eller miljø for de gode samtalene i slike situasjoner.

Miljø og klima er også utfordrende ord i mange kristne sammenhenger. For tiden opplever jeg det utfordrende på to måter.

Den ene er marginal, men handler om at noen få kristne ikke vil ta klima- og miljøutfordringer på alvor. «Gud skal ødelegge livet på jorda», blir det sagt, og da spiller det liksom ikke noen rolle for oss å engasjere oss i klimaspørsmål overhodet.

Den andre er langt mer utbredt og vanlig. Det handler om en stor grad av likegyldighet i kristne miljøer rundt klima- og bærekraftspørsmål. En grunn er covid. En annen er krig. Man har andre ting å bekymre seg over.

Men hovedgrunnen tror jeg er at vi klarer oss så fint i Norge at vi ikke behøver å bry oss så mye. Og dessuten vil vi ved å bry oss ganske raskt oppdage at vi må gi slipp på egne behov, goder og endre noen vaner for å ta spørsmålet på alvor med æren i behold.

Så hvordan skal vi forholde oss til spørsmålene? Må vi selge bilene våre og bygge våre egne sykler av seljekvister for at miljø og klima skal gå i balanse?

Jeg tror at både naturen selv og Bibelen har noe å si oss.

Naturen først. Det finnes mange skrekkeksempler på at rovdrift på naturen er ødeleggende for både miljø og klima. Rovdrift og ørkenspredning er ikke bærekraftig. Vi trenger ikke gå lenger enn til vårt eget land for å se at det er mindre fisk i fjord og sjø. Plast forsøpler og dreper. Isbreer har trukket seg tilbake i vår egen levetid.

Og det er færre insekter på bilrutene nå enn da vi var barn. Det er ikke fordi vi har bedre viskere og spylervæske. Det er rett og slett fordi det er færre insekt i luften. Norge har enda ikke stor forskning på dette, men internasjonal forskning viser samme trend verden over. Insekter dør grunnet avskoging, ensrettet landbruk, grøftekantklipp, flere kyr i fjøs og færre på marken, miljøgifter og motorveier for å nevne noe.

Dette setter i gang en nedadgående spiral. Færre fluer betyr færre rovinsekter som øyenstikker og bille. Færre rovinsekter gir bedre forhold for skadeinsekter i landbruket. Flere skadeinsekter gir økt bruk at plantevernmidler, som igjen gir færre insekter.

Verden og jordens naturlige kretsløp, i liten og stor skala, fungerer ganske enkelt aller best med størst mulig biologisk mangfold.

Men det finnes håp. Costa Rica er et kjerneeksempel på hvordan natur kan regenereres og livsgrunnlaget økes for arters overlevelse og trivsel. På 1940-tallet var 75 prosent av landet dekket av frodig regnskog. Så kom tømmermenn og kjøttproduksjon.

I 1987 var omkring halvparten av regnskogen borte. Etter en rekke gode tiltak er nå nesten 60 prosent av landet regnskog igjen. Noe av nøkkelen har vært å replante «broer» mellom øyene av naturlig vegetasjon. På den måten kan arter forflytte seg fra felt til felt og regenereringen blir sunnere, bedre, raskere og mer variert.

Fugler, dyr og insekter vender tilbake i takt med økt vegetasjon, og bedre kunnskap om landbruk gir økt produksjon.

Så til Bibelen. Det finnes mange måter å se verden på. Her følger en kort og ufullstendig inndeling for å lage en enkel oversikt. I et økosentrisk verdensbilde settes økosystemer i sentrum. Mennesker må vike om det er best. I et antroposentrisk verdensbilde settes mennesket i sentrum. Her må natur og andre arter vike om vi mener det er best. I et teosentrisk bilde settes Gud i sentrum. Han som er skaper og rettmessig eier av alle ting.

Liljer på marken og ålegress i sjøen

Mange kristne gjennom historien har levd med et antroposentrisk verdensbilde. Med mennesket som Guds ypperste skapning i sentrum, og naturen kun en ressurs for oss å utnytte.

Jeg mener Bibelen forteller en annen historie. Skaperverket er ikke til for menneskenes skyld. Men mennesket er satt til å tjene og forvalte skaperverket. I retur får vi dra nytte av naturens velsignelser. I et teosentrisk verdensbilde er både mennesket og naturen til for hverandre med en felles mulighet til å takke og lovprise skaperen over alle ting.

«Rop av glede for Herren, all jorden! Bryt ut i jubel, syng og spill! Havet og alt som fyller det, skal bruse, jorden og de som bor der. Elvene skal klappe i hender og fjellene juble i kor» (Salme 98,4;7–8).

Har du tid, og det har du, kan du også lese hele Salme 104 i lys av dette.

Når mennesket anerkjenner Skaperverket som Guds skaperverk og ikke sin egen eiendom forteller Bibelen at vi vil være velsignet.

«Når du slår ned oliven, skal du ikke plukke greinene rene etterpå. La innflytteren, den farløse og enken få det som er igjen» (5 Mos 24,20).

Gud viser oss gjennom dette at naturressursene ikke skal regnes som vår eiendom. Du skal få høste, men det skal også naboer, landsmenn, innflyttere og andre folkeslag. Det er ikke plass til noen bibeltime om dette her, og det er mer å si, men Bibelens veiledning peker i retning av bærekraftig forvaltning.

Tar du for mye, blir det for lite til noen andre. Ødelegger du, blir det ørken. (Legg merke til hvor mye Bibelen snakker om planter, vekst og ørken neste gang du leser den.) Dyrker og forvalter du rett, blir det velsignelse og overflod.

Jesus går til og med så langt som å si: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige» (Matt 19,21).

Vi i verden og hvalens verdi

Han mener nødvendigvis ikke at vi alle skal leve i fattigdom. Men det er ganske åpenbart at dersom de som er rike vil ha alt for seg selv, blir det for lite til de andre. Dette gjelder både personlig, nasjonalt og ikke minst globalt.

Bedre miljøvern skaper bedre miljø for naturen, men også bedre miljø mellom mennesker. Bedre miljøvern reduserer utslipp av drivhusgasser og gir bedre klima. Bedre klima for jorden, og bedre klima blant dem som er satt til å forvalte den. Enkelt sagt kan man si at bedre naturlig miljø skaper bedre naturlig klima og bedre mellommenneskelig miljø, skaper bedre samtaleklima.

Tilbake til seljetreet. Når de første humlene våkner tidlig om våren er det ganske lite pollen å finne. Bortsett fra hos seljetrærne! De bugner. Uten at humler og andre insekter får en god frokost om våren, reduseres sjansen for gode humlebol resten av sommeren betraktelig. Dette påvirker for min del pollinering av plommer, epler og moreller i hagen og overføres lett til stor skala.

Seljetreet langs jordet er borte. Det var et av få matpakketrær i nærområdet mitt for pollinerende insekter. Så snart telen har gått i bakken skal jeg plante fem nye små pile- og seljetrær i hagen min og omkring for å sikre at også i årene framover kan jeg få frukt jeg kan spise selv og dele med andre.