Skilsmisse bør ikke bli enklere

Vi starter med to gode nyheter fra forrige måned, for den som ikke har fått dem med seg.

Den første er at antallet skilsmisser i fjor gikk tilbake med 689 sammenliknet med året før, ifølge Statistisk sentralbyrå. Den andre er at antallet inngåtte ekteskap i samme periode økte med hele 4.719, fra 16.050 til 20.769.

Likevel er det trist å måtte konstatere at antallet skilsmisser i fjor var 8.204 og antallet separasjoner 9.097. Det vil si at antallet ekteskap som ble oppløst, er nesten halvparten så stort av ekteskap som ble inngått.

Statistikken blir enda mer alvorlig hvis man tar med at samboerskap har 3,5 ganger større sjanse for å bli brutt, ifølge SSB-tall fra 2015. Og samme instans opplyser at rundt en tredel av alle nordmenn som lever sammen, er samboere. Andelen fortsetter å øke.

Sterke og stabile familier er et av de største godene både for barn og voksne selv, men også for samfunnet som helhet. Samlivsbrudd koster enorme summer i kroner. Enda verre er det med de menneskelige kostnadene, ikke minst for eventuelle barn.

For politikere og andre med innflytelse, bør det være et sentralt mål å bidra til å styrke samliv og familieliv. Derfor er det også så viktig å stemme på partier som faktisk prioriterer familiens kår. Det som kan se ut som utgiftsposter, er i virkeligheten investeringer for alt fra enkeltmennesker til storfellesskap.

Noen ganger fungerer ikke samliv. En stat må ha ordninger som gjør det mulig å gå fra hverandre på en måte som er så ryddig og skånsom som mulig for de involverte. Det er forståelig at Torbjørn Vereide er oppgitt over en strabasiøs skilsmisseprosess. Men det fremstår nokså nærsynt når han i et intervju i VG, som Dagen har sitert fra, vil gjøre det enklere å bli skilt.

Hvis man tar inn over seg hvilket stort problem skilsmissebølgen er blitt, burde to andre spørsmål være påtrengende. Det første er hvorfor ikke flere gifter seg. Det andre er hvorfor så mange skiller seg.

Vereide sukker over at staten skal blande seg inn i hvordan folk lever livet sitt. Dagens skilsmisseregime kaller han «skandaløst», «autoritært» og «bananas». Intet mindre.

Bekymring for statlig overstyring er i utgangspunktet forfriskende når det kommer fra sosialdemokratisk hold. Den røde iveren etter å blande seg inn i private forhold er tidvis foruroligende stor.

Men når sukket først kommer, er det dessverre i feil sak. Poenget med ekteskapet som institusjon, er at det er offentlig hvem som har inngått samliv med hverandre. Det skaper orden og forutsigbarhet både for ektefolkene, deres eventuelle barn og omgivelsene.

Hvordan de så utformer samlivet sitt, og innretter seg økonomisk og praktisk, bør staten blande seg minst mulig i. Men særlig av hensyn til den svakeste part, barna, er det avgjørende at samfunnet fastholder idealet om forpliktelse i ekteskapet.

Det er forståelig at Vereide har opplevd sin egen skilsmisse som krevende. Slik vil det være for de fleste. Skilsmisser skaper ofte sår og problemer. Alle gifter seg jo med tanke om at samlivet skal vare.

Men fra en ansvarlig politiker bør man kunne forvente refleksjon over hvilke konsekvenser det kan få å gjøre skilsmisse enklere. Statistikken taler sitt tydelige språk.