Skjærsilden; en farlig port inn i katolisismen

23.8.2023 skrev Heidi Frich Andersen, sogneprest i Sømna, artikkelen: «Kirken må være en tydelig kirke, i en kultur hvor alt flyter.» I hovedsak var den et svar til preses og hans utakt på «kjønnsideologienes områder. Det handler om å vise omsorg uten å gjøre en bjørnetjeneste». Den var så god at jeg tillot meg å sitere den i boka «Frels oss fra det onde; fra Pride, Trump, Klimakrisen og Fortapelsen». 

Stor var min forbauselse da hun like etterpå flagget konvertering til Den katolske kirke. Ikke pga. pride. Katolikker er jo generelt langt mer stuerene enn lutheranere der. Men når hun flagger skjærsilden som «en viktig port inn i katolisismen». Og kaller den «den tilstand en menneskesjel kan komme i etter døden, hvor man kan få en ytterligere anledning til å arbeide med sin synd i livet. Altså vise anger, og bli 'renset' …, tilgitt, for synd. Man tenker altså i katolsk teologi at det finnes en mulighet også etter døden, til å bli frelst» (Dagen, 22.1.25). 

Ikke det – hun har noen gode menneskelige argumenter, dertil fornuftige. Jeg skal ikke gå i rette med dem. Jeg er bare så redd for at det ikke fins dekning i Guds ord for selve anordningen, altså tankegrunnlaget for skjærsilden.