Debatt
Skjebnetid for den blå planeten
Er det mulig å preke over englenes «Frykt ikke», uten samtidig å peke på at vi har reell grunn til frykt? Hva hører folk flest fra de tusen prekestoler i Norges land denne julen, mon tro?
«Frykt ikke!» synger den himmelske hærskare vanligvis på julenatt. Og vi vet, Gud vet, englene vet: Det er ingenting vi mennesker ønsker mer enn å være fri fra frykt. Tenk å slippe å være redde for krig, sult, sykdom, klimakrise og – døden!
Annonse
Men er det ønskelig å leve uten noen form for frykt?
Neppe. For å ikke frykte det som er farlig, er både dumt og farlig. Frykt kan nemlig redde helse og liv. Den sanne og sunne frykten, som ikke må forveksles med panikk, kan dessuten gi oss nye krefter og kampmot.
Gud vet, englene vet og selv et barn vet at vi er inne i en skjebnetid for den blå planeten. Varmen øker. Is smelter. Hav stiger. Ørken brer seg. Branner går amok. Natur ødelegges. Dyr og insekter forsvinner. Kriger og konflikter herjer. Golfstrømmen mister fart, og vi i nord kan like gjerne få istid som hetetid – på sikt.
Aldri før har menneskeheten hatt større grunn til reell framtidsfrykt, til tristhet, sinne og sorg. Menneskene har alltid vært grådige, tenkt kortsiktig og det med store konsekvenser. Men aldri med så store og irreversible konsekvenser som i vår tid.
Hva skal englene synge, da, i julen 2022? Kan en ny sang gi mer mening og retning for våre liv? Jeg prøver å lytte meg fram.
Håpet vider seg ut, kjærligheten til alt det skapte øker, gode handlinger tar større plass og gir mer glede.
«Frykt!» synger englene. «La sunn og sann frykt, sorg og sinne drive deg til handling i tro, håp og kjærlighet!»
Ja, dette er faktisk mulig. En berettiget frykt, sorg og sinne for at bruk og kast-livsstilen ødelegger det gudgitte livsgrunnlaget vårt, kan drive oss til et enklere, grønnere, kortreist og mer samfunnsengasjert, solidarisk liv.
Etter hvert som vi øver oss og blir bedre, merker vi også mindre til stress, apati og uklar angst. Håpet vider seg ut, kjærligheten til alt det skapte øker, gode handlinger tar større plass og gir mer glede. Dermed skrumper frykten inn. Og her, midt i kampen for og gleden over et enklere liv, er det lettere å høre hva englene egentlig vil:
Annonse
«Frykt ikke!» synger englene, sterkere nå. «For Gud hører jordens rop, ser dens lidelser og kommer. Se, så liten han er. Så sårbar og slettes ikke uten frykt, akkurat som oss.»
«Frykt ikke for framtiden, men tilbe barnet i krybben og gjør som han ber dere: Elske hverandre, elske og verne hans skaperverk!» Slik synger de, englene, og ser vennlig på menneskene, på okser og asen og alle sauene.
«Frykt ikke jordens undergang, for en dag vil den treenige Gud gjenopprette alt i himmel og på jord og skape fred, rettferdighet og evig skjønnhet! Gled dere derfor, synger englene og lar en siste fanfare lyde fra sine skinnende trompeter før de blir usynlige igjen.»
Omtrent sånn vil jeg tro at englene synger til oss, til oss som bor her i rike Nord. Uansett er jeg veldig spent på årets juleprekener. Får folk høre mer enn Frykt ikke?
