Skolegudstjenester er å dele
opp elevene etter livssyn

Dag Øivind Østereng ved NLA Høgskolen tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets veileder for skolegudstjenester når han argumenterer godt for at det må bestemmes i samarbeid med de foresatte. Problemet er at premisset blir feil, veilederen kan ikke overstyre loven.

Jeg deler nok oppfatningen til Østereng at kunnskapsministeren i liten grad begrunner sitt syn når hun formidler at skolegudstjenester er tillatt i skolen, stikk i strid med §14-5 i Opplæringsloven, som sier at «[o]pplæringa skal ikkje være forkynnande». Uten unntak eller hjemler for unntak. Jeg er også svak for smiger. 

Videre setter jeg pris på at Østereng løfter skolemiljøet som en problemstilling i dette. For det er ingen tvil om at skolegudstjenester skaper situasjoner hvor man må dele opp elevgruppen etter religiøs tilhørighet, både i øvingsperioden og for selve gudstjenestegjennomføringen. Det er problematisk og stikk i strid med alt arbeidet vi gjør på dette området i skolen ellers. Det er også problematisk etter kapittel 12 i Opplæringsloven (gamle kapittel 9A) som i §12-2 sier at «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring». En slik oppsplitting er nok ikke i tråd med det.