For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

TRIVSEL: Framover blir det viktig å sørge for en så god, trygg og inkluderende skole at den blir førstevalget for de aller fleste, skriver Kjell Ingolf Ropstad.

Skolen skal ikke være en ideologisk kamparena

En offentlig mangfoldsagenda som verken har rom for meningsmangfold eller trosmangfold, vil fort skape både utrygghet og konflikter.

Publisert Sist oppdatert

Dagens leder torsdag 16. juni minner om at foreldreretten er en del av FNs menneskerettighetserklæring, og at det er foreldrene som har hovedansvaret for opplæring av barna sine. Dette er et viktig prinsipp. Skolen skal ikke, og kan ikke, overta oppgaven som hovedansvarlig for barnas læring, omsorg og oppdragelse.

Mangfoldet i samfunnet øker, og skolen kan være med å skape forståelse og kunnskap som gjør oss rikere. Skal dette fungere, må den offentlige skolen være slik at foreldrene kjenner seg trygge når de sender barna sine dit. En offentlig mangfoldsagenda som verken har rom for meningsmangfold eller trosmangfold, vil fort skape både utrygghet og konflikter. På sikt vil det også presse minoriteter til å se etter alternative skoletilbud. Det er i så fall en bekymringsfull utvikling i og med at den norske fellesskolen per i dag har sterk tillit i befolkningen.

Dersom interessegrupper eller politiske strømninger får forme en fellesskole med en så trang meningskorridor at for eksempel katolikker, kristne eller barn med minoritetsbakgrunn føler at det ikke er plass for dem, da har man gjort både mangfoldet, fellesskolen og samfunnet en bjørnetjeneste.

Powered by Labrador CMS