Skremmende endring i USA
Det USA vi kjente i gamle dager med kampen for individets frihet, borgerrettigheter, et land basert på kristne verdier, samt en desentralisert statsmakt, er i alvorlig stagnasjon.
Håpet var lysegrønt da Barack Obama vant det amerikanske valget i 2008. I Europa var man svært tilfreds over USAs progressive valg og å bli kvitt republikaneren George Bush.
Obama fikk Nobels Fredspris året etter, tildelingen kom midt under den største militære amerikanske offensiven i Afghanistan noensinne. Allerede da ringte varselbjellene.
Annonse
Og Obama, som er den første mørkhudede presidenten i USA, noe som i seg selv ble sett som en seier av mange, brukte sin Nobel-tale til å forsvare amerikansk militærbruk og krigsfilosofi. Den har han vært usedvanlig tro mot siden.
Under Obamas berømte Kairo-tale i juni, 2009 ytret han ønske om å bidra til et bedre forhold mellom USA og muslimske stater. Siden har Obama, ifølge CNN, angrepet flere land enn noen annen amerikansk president før ham.
Bush blir rene søndagsskolegutten i forhold. Listen er lang: Afghanistan, Irak, Libya, Somalia, Jemen, Pakistan og nå sist, Syria.
Ifølge Global Research har ingen president brukt mer penger på militær opprustning.
Parallelt betegnes Obama, ifølge Infowars, som den mest raseorienterte presidenten i USA. Under hans regjeringstid har de etniske konfliktene eksplodert i opptøyer, rasehat og i et konfliktnivå mellom svarte og hvite som det er lenge siden USA har opplevd. Ulikhetene mellom fattig og rik er også verre i USA under Obama enn under Bush, ifølge en ny undersøkelse fra Berkley-universitetet.
Obama regnes i dag som en av de mest anti-kristne presidenter USA har hatt, som stadig utelater henvisning til «Gud» i taler, og ved flere anledninger har ytret utsagn som «USA er ikke lenger en kristen nasjon» og sier at «det muslimske bønneropet er en av de vakreste lydene ved solnedgang».
I Kairo-talen i juni 2009, henviste Obama flere ganger til Koranen, men ikke en gang uten å betegne boken som «Den hellige Koranen». Det fremstår definitivt som islam er mer hellig i hans øyne enn den kristne tro.
Obama har gått mye lenger enn Bush i å la grådige banker slippe unna konsekvensene av økonomisk maktmisbruk. Han har gått betydelig lenger i overvåkning av egne borgere samt hemmeligstempling av statlige dokumenter, ifølge en rekke internasjonale kilder.
Annonse
Med Obama kom også den massive og omstridte bruken av droner, som særlig i Pakistan, Afghanistan, Jemen og Somalia har drept tusenvis av mennesker og en høy andel sivile. I Jemen alene viser undersøkelser at 57 av 82 drepte var sivile, ifølge The Washington Post.
Det USA vi kjente i gamle dager med kampen for individets frihet, borgerrettigheter, et land basert på kristne verdier, samt en desentralisert statsmakt, er i alvorlig stagnasjon. Dette har skjedd forholdsvis raskt, og er en dramatisk endring.
Noam Chomsky, en av USAs kjente intellektuelle og verdens mest siterte forsker innen humaniora, går så langt som å hevde at USA ikke lenger er et demokrati, men en elitestyrt ettpartistat.
Han mener at landet har utviklet seg til et oligarki med pengesterke eliter, både på høyre og venstresiden som styrer på vegne av, og ofte på tross av folkets interesser. En nylig studie fra Princeton universitetet kommer til samme konklusjon.
Hele 74 prosent av den amerikanske befolkningen imot en ny krig i Midtøsten, ifølge Public Policy Polling. Likevel går Obama på ny til krig både i Syria og Irak. Folkets vilje teller skremmende lite i USA. Obama er nå den minst populære presidenten siden den andre verdenskrig, og den som har begynt flest kriger i Amerikas historie.
Obamas angrep i Syria foregår både uten Nato-støtte og uten FNs Sikkerhetsråds mandat, samt den er grunnlovsstridig og uten mandat fra Kongressen.
At terrorgrupper som ISIS bør bekjempes, er selvsagt. Jussprofessor Bruce Ackerman ved Yale universitetet påpeker likevel i Gulf News 13.9. at en krigshandling mot ISIS i Syria innebærer at Grunnloven brytes da den krever et nytt mandat fra Kongressen, da autorisasjonen etter «9.11-attentatet» kun gjaldt aksjon mot grupper og deres allierte som hadde deltatt i planleggingen av 9/11.
Ackerman sier at intet George Bush gjorde lar seg sammenligne med Obama hva gjelder eneveldig, imperialistisk elitistisk overmot. Bush søkte Kongressens mandat både for krigen i Afghanistan og Irak.
Annonse
Obama har ikke engang publisert et memo som forsøker å rettferdiggjøre presidentens overbevisning om at han selv er den autoritet som er nødvendig for å før nasjonen inn i en ny krig. Obamas mangel på respekt for USAs konstitusjonelle forordninger er et dramatisk brudd med USAs tidligere tradisjoner.
Som om ikke dette var nok, bryter USA internasjonal lov ved å bombe en nasjon som Syria uten verken å snakke med eller få samtykke fra landets myndigheter. At alawittiske Bashar al Assad, som selv tilhører en minoritet, er demokratisk valgt og ved forrige valg fikk over 88,7 prosent av stemmene, spiller heller ingen rolle for USA.
Natos egne tall viste at over 70 prosent i Syria allerede før valget i sommer støttet Assad. USAs respekt for nasjonale staters suverenitet og FNs folkerett er lik null.
At Assad regnes som den kristne minoritetens forsvarer og støttes desperat av landets kristne minoriteter, er sekulær og vestlig kledd med en kone som ikke bruker det politisk-religiøse symbolet hijab, er informasjonsbiter som ikke fenger i USAs politisk korrekte medier.
Anklagene mot Assad om bruk av kjemiske våpen har heller aldri blitt verifisert, i en borgerkrig som er den verste siden andre verdenskrig.
Prosessene inne i Syria har vært bemerkelsesverdige. Mange av Assads tidligere politiske opponenter som først støttet opprøret mot ham, har nettopp sluttet seg til Assad etter å ha sett hvorledes sunni-jihadister nådeløst har slaktet ned minoriteter i Syria nå i tre år.
Også Israel har, ifølge The Times of London, uttrykt at det er bedre å beholde sekulære og høyst feilbarlige Assad enn å gi islamistgrupper som barbariske ISIS råderett i landet. Dette frykter man så meget mer.
I Libya henviste USA for øvrig også til at «regimets» statsoverhode var roten til alt ondt. Etter Natos angrep, ligger landet nå i total ruin.
Annonse
I Henry Kissingers siste bok, World Order, påpekes det at amerikansk politikk har latt seg fenge av en ideologisk tro på «innføring av demokrati og menneskerettigheter gjennom militære midler» ville løse Midtøstens utfordringer.
Man har engasjert seg i idealistiske korstog uten respekt for virkeligheten på bakken. Resultatet av USAs bidrag til regimeendringer er at alt er blitt mye verre.
Det kan være klokt å følge Kissingers råd om en reorientering mot politisk realisme som premiss for en restabilisering av den nå truede verdensfreden.
