Skremt av blasfemidom

Den kristne eks-guvernørenBasuki Tjahaja Purnama, bedre kjent som Ahok, drev valgkamp da den skjebnesvangre kommentaren falt.

I en tale skal han ha sitert et vers fra Koranen og sagt at motstanderne tar feil når de hevder at Koranen forbyr muslimer å stemme på en ikkemuslimsk guvernørkandidat.

Mer skulle det ikke til i et Indonesia der blasfemilovene tidligere var sovende, men nå er vekket til live igjen. Samtidig som radikale islamister fester grepet, ser man at stadig flere anklages for blasfemi.

LES: Bekymret for blasfemilover

En video ble publisert på internett. Dermed var det gjort. Purnama var klar favoritt til å vinne valget, men etter hvert som saken tilspisset seg, falt oppslutningen. Under andre valgomgang i april tapte han mot utfordreren, muslimske Anies Baswedan.

– Tiltaltes handlinger har forårsaket uroligheter i samfunnet og såret muslimers følelser, sa dommeren som skjerpet straffen i forhold til aktors krav om betinget fengsel. Han dømte Purnama til to år bak murene og krevde at han straks ble satt i varetekt.

LES OGSÅ: Vil straffe blasfemi med døden

Nettopp følelser er et sentralt punkt i kampen for å avskaffe undertrykkende blasfemilover, i Indonesia så vel som andre land. Blasfemianklager har en tendens til å leve sitt eget liv.

Slike anklager setter sterke følelser i sving; ustyrlige og ofte farlige følelser som undergraver de anklagedes rettssikkerhet og setter menneskeliv i fare. Det har vi sett blant annet i Pakistan, der anklager om blasfemi gang på gang har fått rasende mobb til å gå løs på ofrene, uten å sjekke om det var hold i anklagene.

I Indonesia demonstrerte over 100.000 muslimer i november i fjor med krav om at guvernør Purnama måtte stilles for retten. Etter dette ble guvernøren siktet. I løpet av vinteren ble det holdt nye demonstrasjoner.

De største skal ha samlet opp mot en halv million mennesker. Påstandene om at guvernøren hadde uttrykt seg blasfemisk, utløste et voldsomt raseri. I mars fylte muslimske demonstranter sentrum av forretningsdistriktet i Jakarta. Bildene av den enorme folkemengden gikk verden over.

LES MER: Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør

– At han i det hele tatt ble tiltalt, skjedde på grunn av de massive demonstrasjonene som skremte regjeringen til å gripe inn, sier Greg Fealy, Indonesia-ekspert ved Australian National University, til CNN. Han tilføyde at blasfemilovene truer den indonesiske rettsstaten.

Nå er det kristne demonstranter som trekker ut i gatene. De har kledd seg i rødt og hvitt, fargene til det indonesiske flagget. Slik vil de vise at de ikke bare slåss for seg selv, men også for landet sitt når de protesterer mot det de opplever er en opplagt urettferdig dom.

Det er også en skremmende dom. For hvis ikke en gang guvernøren slipper unna grunnløse anklager om blasfemi, hva da med folk på grasrota, innvendes det. Hvordan skal alminnelige kristne klare å forsvare seg?

LES OGSÅ: Asia Bibis ankesak utsatt

Også moderate muslimer er nervøse. Erfaringene fra andre land viser at blasfemianklager ofte rammer muslimer. Påstander om blasfemi kan lett bli brukt for å hevne seg på folk en har noe utestående med.

Og den dommeren som ønsker å frikjenne noen for blasfemi, skal ha stort mot, fordi mobbens raseri raskt kan vende seg mot ham eller henne. Trolig er dommernes frykt for eget liv en medvirkende årsak til at saken mot Asia Bibi, den kristne dødsdømte fembarnsmoren i Pakistan, drar ut.

Moderate muslimer i Indonesia er også bekymret fordi de radikale kreftene drar landet i en retning de ikke ønsker. Landet har tidligere likt å fremstille seg som ledende på demokrati og åpenhet i regionen.

Dette blir atskillig verre heretter: – Indonesias mulighet til å være et eksempel på et moderat, tolerant demokrati med muslimsk flertall er truet, sier Benedict Rogers i Christian Solidarity Worldwide.

Dommen blir møtt med fordømmelse internasjonalt. Politikere, akademikere og menneskerettighetsgrupper er bekymret for toleransen og det religiøse mangfoldet i Indonesia, skriver nyhetstjenesten World Watch Monitor. Mange mener at dommen var politisk motivert. Human Rights Watch omtaler dommen som et stort tilbakeskritt. Amnesty International mener dommen viser blasfemilovgivningens iboende urettferdighet.

Purnama selv ber folk respektere domstolens avgjørelse, men sier at kampen ikke er over. Han anker.