Debatt
«Skriften kan ikke gjøres ugyldig»!
Teolog og pastor, Björn Kero, konkluderer i et innlegg Dagen 2/5 («Guds godhet i loven og evangeliet») på følgende måte vedrørende temaet «bibelsyn»:
«Når det gjelder bibelsynet så frigjør evangeliet oss fra modernistiske og positivistiske metoder i et ‹forsvar› for Bibelens bokstavelige troverdighet og ufeilbarlighet. Her kan nevnes logisk argumentasjon og ung-jordkreasjonisme. Slik gransking er nyttig og kan være interessant i seg selv, som mye annen gransking, men må ikke gjøre krav på vår samvittighet eller påvirke vår frelsesvisshet.»
Annonse
Her finner undertegnede grunn til å spørre hvordan dette skal forstås i forhold til følgende setning fra den innledende delen av Keros innlegg:
«Det som konkret skjedde i historien, slik Bibelen forteller det, både kan og skal kommuniseres med ord, slik at det kan skape nytt liv i dem som hører.»
For «slik Bibelen forteller det», så skjedde jo skapelsen av alle ting på seks vanlige dager og «Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort.» (1. Mos. 2:2; jevnfør 2. Mos. 20:11).
Ut fra konteksten som Bibelens skapelsesberetning står i, så kan det ikke herske tvil om at den er ment som en historisk beretning om noe som «konkret skjedde i historien» for 6–7000 år siden. Eller kan Kero kanskje vise til noe som kullkaster denne konklusjonen til blant andre GT-forskerne Gerhard von Rad (1901–1971) og James Barr (1924–2006)?
La meg for ordens skyld tilføye, at toneangivende «ung jord»-kreasjonistiske organisasjoner som Institute for Creation Research, Creation Ministries International og Studiengemeinschaft für Wort und Wissen er enige i, at spørsmålet om hvorvidt man tar Bibelens urhistorie bokstavelig eller ei, ikke må blandes sammen med spørsmålet om hvordan man får frelsesvisshet.
Men dette utelukker på den andre siden ikke at det førstnevnte spørsmålet for noen av oss har blitt et samvittighetsspørsmål. For hvis det ikke var slik som vår Herre Jesus sier – nemlig at «Skriften kan ikke gjøres ugyldig» (Johs. 10:35b) – hvem skulle så ha avgjort hva i Skriften som kan tas for pålydende, og hva som ikke kan?
