Debatt
Skriftens misjonsperspektiv fraværende i antikk gresk musikkoppfatning
I et innlegg i Dagen 20/6 («Vi skal være både kulturåpne og kulturkritiske») henviser Jan Bygstad på nytt til det historiske faktum, at kirken «meget tidlig» gjorde antikk gresk musikkoppfatning vedrørende sammenhengen mellom «det sanne, det gode og det skjønne» til kirkens musikkoppfatning.
Bygstad har jo tidligere i debatten innrømmet at «Bibelen ikke gir oss klare ord når det gjelder valg av musikkformer» (Dagen 23/5), men han mener åpenbart at «en nesten 2000-årig teologisk tradisjon» (Dagen 12/6) veier tyngre enn Skriften her.
For antikk gresk musikkoppfatning har aldri fått noe «godkjenningsstempel» i Den hellige skrift; og verken kirkemøtet i Laodikea i 360, filosofen Boethius eller Luther – som det har blitt vist til i noen musikkdebatt-innlegg i Dagen – var jo ufeilbarlige!
Bygstad hevdet dessuten i Dagen 26/4 at den vanlige tolkningen av 1 Kor 9,19ff er feil, og at det derfor er et «misbruk av bibelteksten» å bruke den til å forsvare anvendelsen av forskjellige moderne musikkformer «for å få folk i tale».
Men den vanlige forståelsen av Paulus' ord i 1 Kor 9,19ff er jo, at Paulus var villig til å strekke seg meget langt for ikke å legge hindringer i veien for evangeliet (eller skape «falske anstøt», som det heter).
Dette misjonsperspektivet glimrer – av naturlige årsaker – med sitt fravær i den antikke greske tankegangen, og blant annet derfor kan ikke denne tankegang legges til grunn for hva kristne skal tenke og mene om kunst, herunder forskjellige musikkformer!