Skritt for skritt i én retning

Vil­jen til fri­mo­dig å for­kla­re og for­sva­re det som har vært kir­kens syn gjen­nom alle tider, er så liten at de som øns­ker end­ring møter hel­ler liten mot­stand på veien, skriver Tarjei Gilje om ekteskapsdebatten på Kirkemøtet.

Publisert Sist oppdatert

* På nett i kveld: Følg den store debatten om homofilisaken på Kirkemøtet - direktesendt her på dagen.no fra klokken 19.30 *

---------------------------- ---------------------------------------

Kirke­mø­tets åp­nings­dag ble Svein Arne Lindø kri­ti­sert for at han gjor­de sitt syn kjent i saken om vig­sels- eller for­bønns­li­tur­gi for like­kjøn­ne­de par.

Ha­mar-bis­kop Solveig Fiske og ny­valgt med­lem i Kir­ke­nes Ver­dens­råds sen­tral­ko­mi­te, Ma­ri­an­ne Brek­ken, var blant dem som øns­ket at Lindø skul­le opp­tre mer sam­len­de.

Man kan na­tur­lig­vis mene at kirke­råds­le­de­ren skal fun­ge­re som en slags nøy­tral ord­fø­rer som ikke selv tar ak­tivt stil­ling i de sa­ke­ne Kirke­mø­tet drøf­ter. Men Lindø er til­lits­valgt nett­opp med ut­gangs­punkt i det han står for.

Da skul­le det være gans­ke na­tur­lig at han gjør rede for sine vur­de­rin­ger i det an­tatt vik­tigs­te spørs­må­let årets kirke­møte skal be­hand­le - i den grad han har tatt stil­ling. Det er vel nett­opp dette en le­ders tale van­lig­vis bru­kes til.

I 2010 ble Svein Arne Lindø valgt til leder i Kirke­rå­det med én stem­me mer enn da­gens nest­le­der Kris­tin Gun­leiks­rud Raaum. Hun har ikke lagt skjul på sine stand­punk­ter i saken om like­kjøn­net ek­te­skap.

Det kunne være fris­ten­de å spør­re om Fiske og Brek­ken hadde kom­met med til­sva­ren­de kri­tikk mot Raaum der­som hun, som en tenkt kirke­råds­le­der, hadde frem­met sitt syn i en le­ders tale.

Fiskes og Brek­kens re­to­rikk etter­la­ter spørs­må­let om de mener selve det stand­punk­tet Lindø har, per de­fi­ni­sjon ikke er sam­len­de.

Kirke­mø­tet i Den nors­ke kirke er en de­mo­kra­tisk opp­bygd stør­rel­se, med et sinn­rikt sys­tem for re­pre­sen­ta­sjon fra ulike om­rå­der og grup­per.

Med en slik opp­byg­ning lig­ner Kirke­mø­tet på mange måter en po­li­tisk or­ga­ni­sa­sjon. Det har flere ut­ford­ren­de sider i for­hold til hva en kirke er, men det har den klare for­de­len at sys­te­met er gjen­nom­sik­tig og pro­ses­se­ne langt på vei etter­prøv­ba­re.

En slik opp­byg­ning gir de dyk­ti­ge nett­verks­byg­ger­ne gode mu­lig­he­ter til inn­fly­tel­se. Det vet mange av de­le­ga­te­ne godt, der­for har det de siste må­ne­de­ne blitt ar­bei­det fra flere hold for å mo­bi­li­se­re støt­te ikke minst for eller mot vi­de­re le­gi­ti­me­ring av like­kjøn­net sam­liv.

Under første­gangs­be­hand­lin­gen av denne saken i kveld får vi vite en god del mer om hvor lan­det lig­ger.

Lindø måtte tåle kri­tikk for å ha rede­gjort for sitt stå­sted. Le­den­de bis­kop Helga Haug­land By­fug­li­enviste i sin hil­sen ef­fek­tivt veien mot å åpne for yt­ter­li­ge­re le­gi­ti­me­ring av like­kjøn­ne­de par­for­hold - uten at det ble kri­ti­sert.

På den ene siden kan man få inn­trykk av at den så­kal­te kon­ser­va­ti­ve fløy­en nær­mest bøyer hodet når de sier at de ikke kan finne bi­belsk dek­ning for å endre kir­kens klas­sis­ke syn på ek­te­ska­pet.

By­fug­li­en kan på sin side un­der­stre­ke at den krist­ne kir­ken har levd med indre spen­nin­ger i all sin tid. Om man snur i synet på ek­te­ska­pet, er det med andre ord ikke så dra­ma­tisk. Slik be­ve­ger Den nors­ke kirke seg skritt for skritt i én ret­ning.

Iro­nisk nok ser det ut for at Kirke­rå­det, og kan­skje også Kirke­mø­tet, er mer i takt med den jevne kirke­gjen­ger enn Bispe­mø­tet er.

Men vil­jen til fri­mo­dig å for­kla­re og for­sva­re det som har vært kir­kens syn gjen­nom alle tider, er så liten at de som øns­ker end­ring møter hel­ler liten mot­stand på veien.

Powered by Labrador CMS