Skuffer både venner og fiender
30. september 2015 talte president Mahmoud Abbas i FNs hovedforsamling. Han sa i klare ordelag at han var Israels svorne fiende og, uten å erkjenne det, sa han like klart at han var palestinernes verste fiende. Han insisterer på å skade dem ved å øke deres bitterhet og sementere en evigvarende krigstilstand med Israel, som har som mål å tilintetgjøre landet. Det er en destruktiv målsetning for palestinerne.
Med dette mål for øye har PLO siden 1995 stjålet milliarder av dollar, bevilget av internasjonale hjelpeorganisasjoner, fengslet og torturert sine kritikere. De har bygget en økonomi basert på korrupsjon og proteksjonisme, og hjernevasket palestinerne med en narrativ om å hate jøder og skylde på Israel for elendigheten som nettopp PLO har påført dem.
PLO med sin nåværende leder, president Mahmoud Abbas, viderefører i dag denne strategien som Yassir Arafat initierte etter inngåelsen av Oslo-avtalene i 1993 og 1995. PLO innså at frihet og økonomiske muligheter ville fremme sosial velferd og fred. Derfor har organisasjonen i de siste 21 år bestrebet seg på å undertrykke friheten og begrense de økonomiske forbedringsmulighetene i de palestinske områdene. Derfor ble de israelske gartneriene i Gaza rasert da de ble overtatt av palestinerne etter Israels evakuering i 2005.
Annonse
LES: Vestmuren er og blir jødisk
Bare et palestinsk samfunn som er fattig, forledet av løgnpropaganda og indoktrinert til å hate jøder, vil være villig til å tjene som fotsoldater i en vedvarende krig som har Israels destruksjon som mål. Selvmordsaksjonene i Israel de siste dager, som har blitt forherliget av Abbas, vitner om hvor vellykket PLOs løgnpropaganda og indoktrinering har vært.
Caroline Glick skriver i Jerusalem Post etter Abbas’ siste tale i FNs hovedforsamling at Israel i denne situasjonen har to alternativer for å sikre sine interesser. Uansett hvilket alternativ som velges mener hun at Israel må oppgi PLO og Abbas som troverdig og legitim forhandlingspartner.
Israels utdanningsminister, Naftali Bennett, har lansert det ene alternativet: Israelsk lov innføres i areal C i Judea og Samaria, områder som ikke har noen betydningsfull palestinsk befolkning, samtidig som det innrømmes palestinsk selvstyre i de palestinske befolkningsentrene på «Vestbredden».
Det andre alternativet som er mer radikalt, har Caroline Glick lansert i sin nylig utkomne bok «The Israeli Solution: A One State Plan for Peace in the Middle East». Hun er en merittert forfatter og mediekjendis og foreslår i boka si at Israel skal implementere israelsk lov i hele Judea og Samaria og sørge for at palestinerne får like rettigheter under israelsk lov. Gaza holdes utenfor.
Etter denne planen vil palestinerne bli innvilget rett til permanent residens i Israel, slik arabiske beboere i Jerusalem og druserne på Golanhøydene fikk i 1967 og 1981. På lik linje med dem vil palestinerne få rett til å søke om israelsk statsborgerskap. De som godtar kriteriene for israelsk statsborgerskap, vil få det.
Hun frykter ikke en befolkningsmessig skjev utvikling der palestinske israelere snart vil være i flertall.
LES OGSÅ: Knivoffer i Jerusalem tilgir gjerningsmannen
Annonse
Disse alternative politiske scenarioene mener Caroline Glick vil øke sjansene for fred. Begge vil skape sikkerhet for israelske og palestinske liv og trygge deres rettigheter og velferd. Men å inngå slike avtaler ville for Abbas være å underskrive sin egen dødsdom. Det vet han, for han husker hvordan det gikk med Anwar Sadat! Caroline Glicks konklusjon er at intifadaer og krig vil fortette så lenge Israel ikke avviser PLO-ledere som forhandlingspartnere.
I dag er lederen den 80 år gamle president Mahmoud Abbas, som man trodde ville annonsere sin avgang i talen sin i Hovedforsamlingen den 30. september. Han skuffet både sine venner og sine fiender.
