Debatt

POLITI: Væpnet politi i Oslo sentrum tidligere i vår.

Slagsvold Vedums tull med polititall og fakta

Finansminister og partileder for Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, uttalte i media mandag 29. april at «grunnmuren i Politiet ble nedprioritert på Høyres vakt». Det kan ikke stå uimotsagt.

Publisert

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti prioriterte fra dag én i regjering å styrke politiet og beredskapen i Norge.

Arbeidet ga resultater: Politidekningen gikk opp, soningskøene gikk ned og vi fikk flere politihelikopter i lufta – både i nord og i sør. Norske byer, gatehjørner og tettsteder ble tryggere. Det ble straffbart å delta i, og rekruttere til, kriminelle gjenger og organisasjoner. Inndragning av verdier fra kriminelle handlinger ble gjort enklere.

Det ble i 2015 innført krav til responstid i politiet ved hasteoppdrag. Beredskapstroppen, politiets spisse ende, fikk økt antallet tjenestepersoner med 60 prosent. Nasjonalt beredskapssenter ble bygd, åpnet og satt i drift. Nødsentraler for politi og brann- og redning ble samlokalisert for å sikre mer effektiv beredskap.

Prosjekt November og etterforsknings- og påtalekapasitet mot vold i nære relasjoner ble styrket, og kjøp av macheter ble gjort ulovlig.

TRUKKET AV SP: Noe av det siste Solberg-regjeringen gjorde var å legge fram en rekke tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet, skriver Lars Jacob Hiim (t.v.) og Peder Weidemann Egseth.

Dette, og en rekke andre grep, var høyst nødvendig sett i lys av den nedslående dommen over Senterpartiets justis- og beredskapspolitikk sist gang de satt i regjering.

Totalt ble det ansatt over 3.000 personer i politiet, over 2.000 av dem politifolk. Det resulterte i at vi nådde målet om to polititjenestepersoner per 1.000 innbygger (2,03 per utgangen av 2020). Milepælen ble feiret med kake sammen nåværende statssekretær for Senterpartiet, daværende leder for Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, på Statsministerens kontor.

Noe av det siste Solberg-regjeringen gjorde var å legge fram en rekke tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet. I det øyeblikket Senterpartiet overtok makta, valgte de å trekke disse tiltakene.

Grunnmuren i norsk politi ble styrket mellom 2013–2021. Vi prioriterte å tilpasse politiet i tråd med kriminalitetsbildet i samfunnet, men mye trengs fortsatt å gjøres.

Nesten ukentlig kan vi lese om skyting og grov kriminalitet. Svaret på disse utfordringene er ikke å gjenåpne politilensmannskontor mot politiets faglige råd, trekke tilbake Solberg-regjeringens tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet, nedprioritere Tolletatens viktige arbeid, eller nedbemanne politiet i Oslo og andre steder i Norge, slik Senterpartiet har gjort.

Svaret er heller ikke å anklage politiet i Norge for å bedrive «lek med tall» når de påpeker at det har blitt 115 færre politifolk i Oslo.

Svaret er å gi politiet de redskapene de trenger for å bekjempe utviklingen, slik at unge, voksne og gamle kan føle seg trygge. Det gjorde vi, og vi greide det samtidig som vi kuttet skattene med over 40 milliarder, reduserte klimagassutslippene, bygde ut mer vei og jernbane, innførte aktivitetsplikt for unge trygdemottakere, reduserte helsekøene og prioriterte Forsvaret.

Powered by Labrador CMS