Slik avslørte Aftenposten, helt ufrivillig, hvorfor Trump så lett vinner kulturkrigen

Er det greit at en mann banker opp en kvinne – og slik vinner OL-gull for kvinner i boksing?

Spørsmålet vil helt sikkert avfeies som ytterst useriøst av mange norske politikere, kommentatorer og eksperter.

Og det illustrerer hvorfor Donald Trump så lett vinner den kulturkrigen som i stor grad handler om kjønn, trans og woke.

For mange er kjønn, ikke minst i idretten, alt annet enn komplisert. Eneste poeng er at bare kvinner kan delta i kvinneklassen. Slik tenker – og snakker – også Trump.

Men få dager før valget valgte Aftenposten – kanskje uten selv å innse det – å presentere et slikt ståsted som både dumt og slemt.

Hva hvis det handler om fakta?

Jeg skal være den siste som forsvarer Donald Trumps språkbruk i valgkampen. Den fortjener mye kritikk.

Men i lys av hvor mye ufint Trump kan få seg til å si om politiske motstandere, fremstår det som temmelig overdrevent av Aftenposten å skrive, dagen før valget, at Trump «hånet» en bokser fra Algerie.

Avisens begrunnelse – i en artikkel som altså var en nyhetsartikkel og ingen subjektiv kommentar – var at Trump på valgmøter og i podkaststudioer «har kalt henne ´han´ eller ´en mann´».

I Aftenpostens verden er det altså opplest og vedtatt at kjønn ikke handler om biologiske realiteter, heller ikke idretten. Og derfor er en slik språkbruk uoppdragen og slem.

Men hva hvis det hele rett og slett handler om å formidle fakta?

«Et testosteronnivå man forventer fra menn»

Tilfeldigheter sørget for at tidsskriftet Minerva kunne fortelle, dagen etter at Aftenposten skrev om at Trump «bruker» Imane Khelif, om «lekkede resultater fra en medisinsk rapport etter tester gjennomført på den algeriske bokseren».

Det var en fransk avis som først fikk tak i dokumentasjonen som skal være fra 2023. Minerva oppsummerer funnene slik:

«Ifølge dokumentene Le Correspondant har fått innsikt i, har Khelif både X og Y-kromosom og underutviklede interne testikler. Hun har også et testosteronnivå man forventer fra menn».

Er denne dokumentasjonen korrekt, og det tyder alt på, er det åpenbart urettferdig at Khelif fikk delta i kvinneklassen i OL. Dessuten sprer Aftenposten feilinformasjon ved å insistere på at «Khelif er født kvinne».

Testing er uunngåelig

Allerede før Imane Khelif vant OL-gull 9. august skapte deltakelsen debatt både i norske og internasjonale medier. Det skyldes at utøveren var blitt diskvalifisert fra VM året før ut fra kjønnskravet til Det internasjonale bokseforbundet (IBA).

Men Den internasjonale olympiske komité (IOC) hadde andre regler. Dermed ble det deltakelse på Khelif i OL.

De færreste har lyst til at en sjelden diagnose, og eget underliv, blir et offentlig anliggende. Slik sett er det lett å forstå at diskusjonen om OL-deltakelsen var belastende for den algeriske 24-åringen.

Samtidig er det skarpe skillet mellom menn og kvinner helt essensielt i toppidretten. Da blir det uunngåelig å ha et regelverk – med tilhørende testing – for å sørge for at bare kvinner deltar i kvinneklassen.

I dette tilfellet var hovedproblemet at de som altså visste at Khelif faktisk var en biologisk mann ikke var åpne om realitetene.

Det førte blant annet til at politisk kommentator i Dagens Næringsliv, Frithjof Jacobsen, mer enn antydet at debatten om Imane Khelifs kjønn skyldes en «russisk påvirkningsoperasjon».

Kvinnehat?

I norske medier synes enigheten å være stor om at det bare er på høyresiden – og i særdeleshet fra Trump – at vi møtes av forkastelig ordbruk og løgnaktig propaganda.

Men i den såkalte kulturkrigen er ordbruken iblant temmelig voldsom på venstresiden. Som når NRKs kommentator Alexander Schau under OL bastant startet med å slå fast at Khelif var «født kvinne» og «er kvinne» før han avleverte følgende tirade:

«Det er skammelig. Det er stygt, det er ekkelt og det får ut alt det verste i menneskeheten. Hvert eneste transfobe, kvinnehatende, også homofobe og rasistiske mennesker siver ut av barken og viser hva slags avskjær de er,» sa Schau.

Er det opplagt at slik språkbruk er mye mer akseptabel enn Trumps retorikk?

Andre aktivister, som Gard Sandaker-Nielsen, leder for Åpen Folkekirke, mener at påstanden om at det bare finnes to kjønn innebærer å påstå at transpersoner «ikke finnes». Iblant hevdes det også at å ikke «bruke rett pronomen er en form for voldsutøvelse».

Resultatet blir at Trump – og ganske mange andre – får en lett match i denne kulturkrigen. Du skal være ganske ideologisk enøyd for å stemple ideen om at bare biologiske kvinner bør delta i kvinneklassen i OL som «kvinnehat» og det som verre er.

Elitistisk pirking

«Det å ha biologiske menn som deltar i kvinneidrett, går mot hva de fleste amerikanere synes er rimelig».

Sitatet kommer fra USA-ekspert Eirik Løkke i nevnte nyhetssak i Aftenposten og oppsummerer realitetene svært presist.

Likevel velger journalisten å komplisere debatten. Blant annet forsøker han å arrestere Trump for feilinformasjon: «Selv om det ikke stemmer, antydet Trump at Khelif er en transperson».

Jeg tror den jevne leser opplever det som en avsporing – og elitistisk pirking i språklige bagateller – å understreke at Imane Khelif ikke er transperson siden vedkommende ikke har endret kjønn.

Den reelle problemstillingen er jo den samme om en mann deltar i kvinneklassen på grunn av en sjelden diagnose eller fordi vedkommende identifiserer seg som kvinne.

Hovedsaken for Trump er at demokratene er på ville veier hvis de ikke støtter at bare biologiske kvinner bør delta i en kvinneklasse i et internasjonalt mesterskap. Den påstanden tror jeg gir betydelig gjenklang – ikke minst blant velgere som ikke lar seg fascinere av ord som «cis-personer», «kjønnsdysfori» og «kjønnsinkongruens».

Kanskje sørget ikke Imane Khelif for at Trump vant presidentvalget. Men det at han vant kulturkrigen hadde nok en viss smitteeffekt.