Slik hjelper du voldsutsatte barn

UEVO-undersøkelsen fra 2019 avdekket at mange barn i Norge bor i en krigssone; en av fem barn i Norge forteller at de er utsatt for vold. En av 20 barn har fått skikkelig juling med spark og slag. En av 20 barn har blitt seksuelt misbrukt – gjentatte ganger. Handlingene får enorme konsekvenser for barnet.

Dette er det vi vet: Vold og overgrep gir utrygghet og stress. Stresset forstyrrer barnets DNA. DNA-et forstyrrer kroppens- og hjernens utvikling, og gir høyere risiko for sykdom. Psykiske forstyrrelser reduserer barnets evne til å knytte vennskapsbånd.

Vold og overgrep mot barn er et folkehelseproblem og en epidemi vi ikke har kontroll på. Når barna blir voksne er de overrepresentert hos NAV, hos legen, i sykehus, i psykiatrien og hos psykologen. Mange har utsikter til ensomme og triste liv.

Hvorfor sier ikke barna ifra, tenker du kanskje. Vel, det gjør de hver eneste dag. Kroppen og atferden sier fra. Med uro, bråk, lærevansker, noen er bare stille og altfor medgjørlige, bøyd nakke. De kan ikke fortelle av mange årsaker: De skammer seg. De har ikke ordene til å beskrive. De kan tro det er normalt. De kan også være glade i mamma'n/pappa'n som mishandler dem. De kan få trusler om barnevernet om de sier noe.

Stine Sofies mamma om Baneheia-drapene: – Jeg ville vite alt

Da Gro Harlem Brundtland påkalte «nabokjerringa» på 90-tallet, så var det for å si at vi skulle bry oss mer om barna rundt oss. Utsatte barn har en atferd som ofte gir voksne trang til å kjefte, men de trenger det motsatte. De trenger trygghet og vennskap. Her kommer du inn! Som en vanlig voksen i ditt nabolag.

Tips til hva du skal gjøre: Vær ekstra snill med barn som synes å ha det vanskelig. Du er ikke den autoritære typen som kjefter. Du er heller ikke den ettergivende som ser en annen vei. Du er den som møter dem med åpent smil og viser at du er trygg. En som stødig kan veilede om hva som er lov og ikke lov å gjøre. Du viser at du tåler dem og er modig. Tålmodig.

Du er en som forventer god atferd. Aldri avviser, men oppmuntrer og går med barnet. Minner på. Hjelper. Du sier fine ting. Sier alltid hei og stopper opp for en prat. Spanderer noe – gjerne tid. Du gir en vennlig dult og sier at vedkommende er grei å være sammen med. Spør om hvilket spill de spiller på mobilen. Sparker en ball. Spikker en seljefløyte. Dytter en huske.

Du kan komme til å bli avvist, men ikke gi deg. Du har en viktig rolle å spille, selv om du kanskje aldri får vite om det. Magien i en vennlig relasjon kan gi resultater mange år senere. Du kan bli framtidens forbilde for barnet.

Voldsutsatte må prioriteres, for konsekvenser kan vare livet ut

Vi i Stine Sofies Stiftelse har forskning som viser at vennligheten hjelper. Slik du er når du snakker med de aller minste barna, slik kan du være mot de eldre barna/ungdommen du ser streve med sitt. Overdrevent smilende og oppmuntrende. De vil ikke føle overdrivelsen påtrengende. De har fått så lite smil i livet og trenger å fylles opp.

På Stine Sofies kurs- og mestringssenter har vi satt forskningen ut i livet. Vi ser det gir ro til den urolige. Den stille tør snakke. Den som ikke har venner hjemme, får venner.

Du kan være et slikt senter i ditt nabolag. Se barna og vær en venn. Spesialister er ikke nok. Barna trenger deg. Sammen kan vi hjelpe voldsutsatte barn.