Slik lyder Herrens ord (nå)

Det er høytid når Bibelselskapet presenterer ny oversettelse av verdens viktigste bok. Høytidelig var også stemningen i Litteraturhuset onsdag kveld.

Vi fikk høre om utformingen av selve boken, om trykking, om papirtyper, og ikke minst fikk vi hører om oversetternes vanskelige valg og om hvordan Bibelens budskap snakker rett inn i vår egen tid.

Inkarnasjon

Det som gjorde sterkest inntrykk på meg denne kvelden var skuespiller Svein Tindbergs levendegjøring av tekstene. Det var som om det skjedde en aldri så liten inkarnasjon der og da.

Ordet ble levende. Det minnet meg om at det viktigste ikke alltid må være stridstemaene, de spesifikke valgene oversetterne gjør, hvor de har veid ulike alternativer mot hverandre uten å kunne finne de optimale løsningene.

Det viktigste er fortellingene. Evangeliet om Jesus Kristus, og alle historiene Bibelen gir oss. Det er disse tekstene samlet sett som har gjort Bibelen til verdens viktgste og mest innflytelsesrike bok.

Det er disse tekstene som utgjør den kristne kirkes viktigste vitnesbyrd, og alle kristne menneskers viktigste bidrag til en bedre verden her, og håpet om et evig liv på den andre siden av døden.

Det er først og fremst alle disse tekstene vi blir minnet om når det kommer en ny bibeloversettelse. Det er det grunn til å juble over.

Tettere på

Og i noen glimt fikk vi se storheten i bibeltekstene også på onsdag kveld. På selve utgivelsesdagen er det naturlig at mye oppmerksomhet blir rettet mot de konkrete valgene man har tatt. Det er det ingen ting i veien med. Men når Bibelen skal tas i bruk, dag for dag, er det budskapet, skattene, livstolkningen, håpet, frelsesverket, det er det som må få stå frem.

Generalsekretær Øyvind Haraldseid forklarte at den nye teksten skulle føre leseren både enda tettere på kildespråket og tettere på det norske språket. Det er en ambisiøs målsetning. Men det er dette ambisjonsnivået bibeloversettere bør ha.

2011 revidert

Bibelselskapet er over 200 år gammelt, men lenge måtte nordmenn lese Bibelen på dansk. De norske oversettelsene utkom i 1930, 1978 og 2011. 1978-oversettelsen ble revidert i 1985, og 2011-oversettelsen utkom altså i revidert utgave nå i 2024. Neste utgave kommer antakelig en gang nærmere 2040.

Det ble poengtert i 2011 at den oversettelsen skulle være tettere på grunnteksten enn 1978-oversettelsen var. Dette grepet bidro til å styrke Bibelselskapets stiling og gjorde nok markedssituasjonen noe mer utfordrende for dem som produserer de andre bibelutgavene.

Kjøtt og slave

Det er gjerne de konkrete valgene som vekker mest oppmeksomhet. Som at vi nå leser i det første kapitlet i Johannesevangeliet at «Ordet ble kjøtt».

Før stod det at Ordet ble «menneske». Kjøtt er kanskje mer brutalt, men samtidig også mer realistisk.

Tidligere Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug er blant dem som reagerte på at der det før stod om kristne som Jesu tjenere, står det nå «slaver». Denne oversettelsen påfører utvilsomt både bibellesere og predikanter noen pedagogiske utfordring i en tid hvor vi snakker moderne menneskehandel, og hvor kamp mot moderne slaveri er en viktig kampsak.

Samtidig påpekte professor Jorunn Økland, som har ledet oversettelsesutvalget, at de som skrev disse tekstene hadde et rikt vokabular å velge blant når det gjaldt begreper som beskrev plassering i hierarki. Når de brukte ordet «doulos», bør vi bruke «slave», er det enkle resonnementet.

Økland beskrev oversetterarbeidet som en «pragmatisk forhandling» mellom språk som i utgangspunktet ikke er innbyrdes enige verken om hvordan man bygger opp setninger eller hvordan man angir tid.

Det involverte språkene har også utviklet seg i ulik hastighet over tid. Dermed er det et komplisert arbeid å oversette bibeltekster. Det bør vi huske på, også når vi er uenige i de valgene som er foretatt.

Neste gang

Økland mente at når Paulus bruker ordet «slave» om seg selv, handler det om en absolutt lydighet og hengivenhet. Dette er også et teologisk poeng, og oversetterne ønsket å gjennomføre denne endringen nokså konsekvent.

«Det var ikke offentligheten helt moden for», konstaterte Økland. Og det var helt greit, sa hun. Men hun tror likevel endringen vil bli gjennomført mer konsekvent i neste runde. Slik fungere altså de pragmatiske forhandlingene.

Ordet «kjød» finner knapt i aktiv bruk i dag, dermed ble det kjøtt. Tilsvarende forklarte Økland at «hedningene» knapt er i bruk i seriøs form, derfor har man valgt «folkeslagene».

Katolsk kanon

Fra torsdag av er det 2024-oversettelsen man møter når man går inn på bibel.no. Det hviler imidlertid også et historisk sus over en markering som fant sted fredadg kveld. Da var det nemlig lansering av den nye bibeloversettelsen etter katolsk kanon.

Etter at de apokryfe skriftene ble oversatt til moderne norsk i 2018, har man nå en språklig oppdatert bibelutgave hvor også disse er med. De er ikke plassert som en egen del mellom de to testamentene, men er plassert der de tradisjonelt har hørt til i Bibelen.

Om vi går litt tilbake i tid, ville det ikke vært aktuelt for Bibelselskapet å utgi en slik bibel. Men tidene skifter, og antallet norske katolikker har økt vesentlig. Dermed blir utgivelsen av årets bibeloversettelse en markering av at kirkelandskapet i Norge har gjennomgått vesentlige endringer.

Herrens ord

Men mer enn noe annet var det altså teksten som fikk fortjent oppmerksomhet denne kvelden. Og selv om ikke alle lenger vil bruke denne formuleringen, og selv om Bibelselskapet ikke skal eller bø ha monopol på gode oversettelser, er det fristende å ty til et kjent uttrykk for å sette tingene i perspektiv: Slik lyder Herrens ord.

Og så bør vi kanskje legge til et «nå». Ikke fordi det evige Ordet har blitt midlertidig, men fordi oversettelsesarbeidet aldri stopper, slik livet aldri stopper.