Slik skal NLM drive mer relevant misjon

Fredag skal Misjonssambandets generalforsamling drøfte den saken som i prinsippet skulle være den viktigste på årets generalforsamling. Til grunn for debatten om misjonsstrategi for perioden 2022-2032 ligger et åtte sider langt dokument med overskriften «Dere skal være mine vitner».

Under generalforsamlingen i 2018 ble det satt i gang et omfattende gruppearbeid for både delegatene og de andre deltakerne. Man ville ha bredest mulig medvirkning i arbeidet med å utforme en felles tenkning som skulle prege alle deler av Misjonssambandets arbeid.

Olav Vestbøstad, til daglig regionleder i Misjonssambandet Utland, har ledet arbeidet med å utforme dokumentet som generalforsamlingen skal ta stilling til. Han er gjest i denne ukens episode av Dagen-podkasten Tore og Tarjei.

Han forteller at de ikke ville la strategiprosessen bli et skrivebordsarbeid, men at de helt fra begynnelsen ønsket å involvere hele organisasjonen.

Dokumentet har i to runder vært til høring på misjonsfeltene, det har vært gruppearbeid på alle regionårsmøter, og det har vært både prosjektgruppe og referansegruppe inne i bildet.

Fordi det var et mål at dokumentet skulle være kortfattet, vil ikke alle finne sine hjertebarn spesifikt omtalt. Vestbøstad forteller at de ønsket et dokument som er innholdsmettet og smakssterkt, og som kan gi hjelp i arbeidet.

Dokumentet definerer sju satsingsområder. Hvert av dem blir konkretisert gjennom svar på hvordan de kan realiseres. Dermed er håpet at dokumentet skal oppleves relevant, sagt med Vestbøstads ord, enten man er bussjåfør, om man jobber i butikk, om man jobber på en kristen skole eller om man er pastor. For det går ikke an at bare de som er ansatt i Guds rike skal realisere misjonsbefalingen, understreket Vestbøstad.

En av de konkrete utfordringene i strategidokumentet er at alle forsamlinger bør ha et flerkulturelt arbeid. Misjonssambandet har drøyt 80 forsamlinger.

Vestbøstad tror en del tenker om flerkulturelt arbeid som et overskuddsfenomen man kan se på når resten er på stell. Han påpeker at det nå er flyktninger eller andre typer innvandrere i alle landets byer og kommuner, ja, i de fleste nabolag, og at det må være et allment kristent ansvar å nå disse med evangeliet.

- Vi ønsker å nå ut med evangeliet til dem som ikke har hørt. Så kommer de til vårt nærområde, sier han.

- Hva tror du er de viktigste hindringene for at slikt arbeid blir etablert? spør jeg.

- Frykt og maktesløshet. Vi har mer enn nok med det vi holder på med.

Vestbøstad er opptatt av at det flerkulturelle arbeidet ikke bare skal være for noen ildsjeler som går lei etter en stund. Han viser selv til Hattfjelldal, som han kjenner fra sin tidligere jobb i NLM i Midt-Norge, hvor en gruppe kristne har fått god kontakt med folk på det lokale asylmottaket.

Et annet tydelig satsingsområde er barn og unge. I strategidokumentet står det at «arbeid blant barn og unge skal prioriteres når det gjøres nye ansettelser, og bør vernes hvis det må gjøres nedbemanning.» Hvis dette blir fulgt opp, vil det kunne få betydelige konsekvenser for bemanningen rundt i ulike kristne virksomheter.

Vestbøstad advarer mot å la stillinger stå ledige i barne- og ungdomsarbeidet fordi man på denne måten kan få regnskapet i balanse. Han påpeker også at barn og unge ikke alltid er de som taler sin egen sak, og utfordrer bevisstheten om fremtiden.

Et tredje aktuelt moment i dokumentet er oppfordringen til å «holde frem måtehold og nøysomhet som gode verdier og forvalte skaperverket til beste for vår neste og for kommende generasjoner.»

Det kan unektelig virke paradoksalt å snakke om dette når man vet at årets generalforsamling er så dyr at en del har måttet holde seg hjemme av økonomiske grunner. Det samme gjelder utfordringen med bruk engangsutstyr som også står i et spenningsfylt forhold til strategidokumentets punkt om å «ta hensyn til klima og miljø i driften av institusjoner, forsamlinger og arrangementer.»

Samtidig understreker Vestbøstad at forvalteransvaret ikke er begrenset til det som handler om klima. Misjonssambandet skal også ta godt vare på folkene sine. De skal ikke være lønnsledende, men skal sikre at de ansatte kan brødfø seg og sin familie på en god måte, slik han sier det. Og de vil unngå at folk brenner seg ut i 20-årene for så å forsvinne ut av arbeidet.

- Vi ønsker en bærekraftig tjeneste som skal vare livet ut, sier Olav Vestbøstad. Dermed må de tenke på både bruk av bensin og strøm, på søppelhåndtering, men også på menneskeverd i et større perspektiv. Også slik skal nemlig NLM-erne arbeide for å oppfylle Jesu kall til vitnetjeneste.