Slik tvinger du kvinner til å tie i transdebatten

Vil du tvinge en meningsmotstander til taushet i debatten om kjønnsskifte eller et annet omstridt tema?

Metoden er skremmende lett. Alt som trengs er en anonym e-post-konto og en nervøs arbeidsgiver som er hysterisk opptatt av eget omdømme.

Send en e-post til personens arbeidsgiver der du påstår at vedkommende har postet transfobiske meldinger på sosiale medier. Så er det bare å sette seg til rette og vente på resultatet.

Som oftest vil arbeidstakeren gå med på å slutte å ytre seg om kontroversielle spørsmål. Man vil jo ikke risikere å gå glipp av karrieremuligheter og forfremmelser, og i hvert fall vil man ikke ta sjansen på å få sparken.

Men i noen få tilfeller vil arbeidstakeren likevel nekte å ta på seg den munnkurven som arbeidsgiveren har lagt fram. Kanskje kjenner vedkommende til at vi i Norge har et ytringsvern også for arbeidstakere? Og at ytringer om politiske og filosofiske forhold faktisk ligger i kjernen av det som lovverket vårt om ytringsfrihet skal beskytte?

I enkelte slike situasjoner kan det faktisk ende med oppsigelse, slik det gjorde for bergenskvinnen Rianne Vogels i fjor.

Hun ble utsatt nettopp for denne typen anonyme tips til arbeidsgiver fordi hun ytret seg i transdebatten på Twitter. Og kun kort tid etter å ha mottatt tipset svarte arbeidsgiveren hennes, kvinnerettsorganisasjonen Papillon, med å si henne opp fra stillingen som leder for økonomi- og strategiarbeidet i organisasjonen.

Før påske møttes partene i Hordaland tingrett i Bergen. Vogels har stevnet den tidligere arbeidsgiveren sin for usaklig oppsigelse.

I sentrum av saken står en Twitter-melding som Vogels la ut på mikrobloggtjenesten 6. februar i fjor. Tweeten, som er skrevet i en litt ironisk tone, handler om hvilke muligheter jenter og unge kvinner som gjennomgår kjønnsskifte, får. De kan bli «en av gutta», de får tilgang til en merkevare, til goder forbundet med det og til «medisiner, operasjoner bare for deg».

Så påpeker hun også at kjønnsskifte kan lede til sterilitet, seksuell dysfunksjon, en livslag avhengighet av hormoner og andre komplikasjoner.

Arbeidsgiveren, Papillon, er en organisasjon som ifølge egenreklamen «styrker unge kvinner med krysskulturell eller migrantbakgrunn til å stå i egne valg gjennom å blant annet tilby en møteplass, nettverksbygging og veiledning». De hevder at Rianne Vogels meningsytringer kan gjøre kvinner usikre og at derfor er umulig for dem å fortsette med henne i en lederstilling.

Men det kan jo argumenteres helt motsatt også. At det Vogels har ment nettopp er å beskytte kvinner. At hun vil advare kvinner mot de høyst reelle bivirkningene av å skifte kjønn. Og dessuten verne kvinner mot at menn skal kunne trenge seg inn på deres enemerker, under påskudd av at de har skiftet kjønn eller bare fordi de oppfatter seg som kvinner. Det kan være snakk om kvinneidrett, kvinnegarderober eller kvinnefengsler.

Rianne Vogels interesserer seg for slike spørsmål. Etter vår mening burde flere gjøre det, spesielt personer som er opptatt av feminisme og kvinners rettigheter.

For vi lever i en verden der menn dominerer mer enn nok som det er. Men nå skal altså menn kunne trenge seg inn på enda flere av kvinners arenaer. Ved hjelp av hormoner, kirurgi eller bare avkrysning på et skjema krever de rett til å bli behandlet som kvinner og dermed tilgang til alle rom som tidligere har vært forbeholdt dem

Og kvinner som vil forsvare sine medsøstre ut fra et feministisk perspektiv, risikerer altså å bli oppsagt fra en kvinneorganisasjon.

Hvordan i all verden havnet vi her?

Konflikten mellom Rianne Vogels og Papillon har med rette blitt kalt en historisk rettssak. For dette er første gang en privat organisasjon eller bedrift sier opp en av sine medarbeidere på grunn av ytringer vedkommende har kommet med i en pågående samfunnsdebatt.

Hvis Vogels mot formodning skulle tape saken, så må lovverket etter vår mening endres. Da har ansatte i norske bedrifter for svak ytringsfrihet.

Dom i saken er ventet innen en måned.

Fikk sparken for å mene at det bare finnes to kjønn – Nå kan hun vinne «historisk rettssak»