Leder
Slik var mitt siste møte med Enevald Flåten
Jeg har sjelden truffet en mer selvkritisk mann enn den Enevald Flåten jeg møtte på Filippinene.
«Hold dere nær til Jesus.»
Slik svarte Enevald Flåten da han helt på slutten av podkastepisoden som ble sluppet tirsdag morgen, fikk spørsmålet om han hadde noen avsluttende ord til lytterne.
Bare timer senere kom den overraskende beskjeden om at han var død.
Oppfordringen om å holde den personlige relasjonen til Jesus varm ble dermed det siste som forkynneren, pastoren og kirkelederen Flåten fikk formidlet til offentligheten mens han fortsatt levde.
Det ble på en måte hans aller siste preken.
Og gjennom formidlingen av dette enkle, men så avgjørende kristne prinsippet, ble på en måte ringen sluttet for Flåten. Hans siste budskap ble identisk med hans første.
For historien om menighetslederen Enevald Flåten begynner nemlig med fortellingen om en forskalingssnekker fra Jæren som opplever en radikal omvendelse. Et nært familiemedlem hadde brått blitt revet bort. Og Flåten var redd for at det kunne skje med ham også. Nå måtte han få sin sak i orden med Gud.
Hør samtalen mellom Vebjørn Selbekk og Enevald Flåten her:
Helt fra frelsesøyeblikket oppsto det i Flåten en brennende lengsel etter at flere – mange flere – måtte få høre om Frelseren som så radikalt forvandlet livet hans.
Dette var denne helt spesielle iveren som særpreget Enevald Flåtens livsverk. Det var den som gjorde at han hele tiden strakte seg lengre i tjenesten sin for Gud. Fra Jæren til Bergen, til Danmark og ut på misjonsmarken.
Ved Flåtens bortgang er det dette vi skal minnes. Og dette vi bør la oss utfordre av. Hva det er mulig å oppnå med et brennende hjerte og med kjærlighet til Jesus.
Enevald Flåten hadde ingen formell høyere utdannelse. Men han ble likevel leder for den største frimenigheten vi har hatt i Norge noen gang. En menighet som hadde nasjonens øyne og ører rettet mot seg. En forsamling som hadde politisk innflytelse og en visjon for samfunnsreformasjon gjennom kristne skoler og barnehager.
Flåten fikk nåde til å reise opp dette unike arbeidet. Det er et faktum som står fast selv om deler av byggverket senere skulle kollapse i den opphetede striden i 2006.
Det er ingen grunn til å legge skjul på at ting ble vanskelig de siste årene på Levende Ord. Og i perioden etter at han gikk av som pastor.
Enevald Flåtens liv inneholdt store høyder, men også dype daler. Og det livet fikk altså sin avslutning på øya Leyte på Filippinene der han skal begraves i neste uke.
Her i Dagen har vi lenge gått med tanker om å lage podkast om Levende Ord og Enevald Flåten. Nå er vi glad for at vi gjorde alvor av planene og at journalist Herman Frantzen og jeg reiste ned til Filippinene i juni i fjor.
Vi oppfattet det som Flåten satte pris på journalist-besøket fra Norge og for muligheten til å fortelle sin historie, få dager før han skulle fylle 70 år. Det virket som han var glad for at han verken var glemt eller forkastet.
For slike tanker kan sikkert trenge seg på når man bor i selvvalgt eksil på den andre siden av kloden. Når man sitter i skyggen i den evige filippinske varmen og har god tid til å fundere over hvordan ting kunne ha vært annerledes. Dersom man bare hadde tatt andre valg.
Men nå uttrykte han takknemlighet for at pressefolk hadde reist halve jorden rundt for å møte ham og lytte til det han hadde å si. Kanskje følte han det som en slags oppreisning, det virket i hvert fall sånn.
Og det var en ærlig og ydmyk Flåten vi traff.
Da vi møtte ham på fergekaien var det for min egen del første gang på 17 år jeg så ham. Men det var på mange måter en annen Flåten enn den jeg visste om fra før.
Nå var det en person som på et vis hadde kommet til slutten av seg selv. En leder som tok på seg skylden for det som gikk galt. En medkristen som snakket om sin egen stolthet og følelsen av uovervinnelighet. Om hvordan fartsblindheten som den raske fremgangen og de store tallene skapte, fikk ham til å drive sine egne medarbeidere så altfor hardt.
Enevald Flåten sa unnskyld og bad om tilgivelse uten forbehold. Og det virket som det var godt for ham å få sagt det.
Jeg har sjelden – om noen gang – møtt en mer selvkritisk mann enn det Flåten fremsto som under dagene våre sammen på Filippinene. Det som skulle vise seg å bli vårt siste møte.
Men det jeg nå for ettertiden vil huske aller best er de litt lavmælte siste ordene om å holde seg nær til Frelseren.
Nå har han selv dratt hjem til den Jesus som han talte så mye om og som han elsket så høyt.
Fred over hans minne.
Her finner du alt vi har publisert i forbindelse med podkasten «Levende Ords vekst og fall» samt Flåtens dødsfall.