Sløsesjokk i Norge, fattigdomskrise i sør

I koronatiden, da mange har mistet arbeid og inntekt og sett livsverket sitt forvitre, har gjennomsnittsnordmannen paradoksalt nok fylt opp hjem og garasje med ting i enda raskere tempo enn vanlig.

Fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020 økte for eksempel detaljhandelen med 13,2 prosent, og netthandelen med 39,6 prosent.

Vi brukte også mer enn før på bil og dagligvarer. Bærekraftig? Bra for folkesjela?

Det er flere enn meg som lurer på dette. Mer enn en million nordmenn så første episode av den ferske NRK-serien ­«Sløsesjokket».

Nå ligger det fem episoder i NRK-appen. De avslører det norske bruk og kast-samfunnet på fem områder: Bil, klær, møbler, elektronikk og forsvarsmateriell.

Kjendisene som er med, lar seg engasjere: Sånn kan vi ikke ha det! «Sløsesjokket» har utløst moralsk energi, kreativitet og konstruktive debatter. Hvordan kan vi endre holdninger, vaner og strukturer?

Samtidig som vi kjøper som aldri før, har mange i det globale Sør hatt sitt verste år på lenge.

«2020 er et annus horribilis for verdens fattige,» uttalte Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, før jul (vl.no 19.12.20). I mange år har mye gått riktig vei: Millioner har kommet seg ut av den verste nøden.

Flere får gå på skole. I Malawi er barnedødeligheten redusert med tre fjerdedeler på 20 år. I Etiopia popper nye universiteter opp i distriktene i imponerende fart. Koronaen har pauset og reversert mye god utvikling.

Den dype fattigdommen øker risikoen for det meste som bryter ned: Sult, sykdom, ulykker, krig, vold, seksuelle overgrep, trafficking, utenforskap, radikalisering, psykiske problemer, tidlig død...

Hun kunne blitt en glitrende lege og forsker – nå ligger hun i en skitten seng i en fremmed storby mens enda en kunde gjør hva han vil med kroppen hennes.

Han ville bli lærer og bygge opp landet sitt – nå sitter han og knuser stein til grus med såre, små hender og lungene fulle av støv.

Fattigdomsbekjempelse er komplisert og møysommelig arbeid. Så mange gode ting må skje på én gang: Utdanning må på plass, og arbeidsplasser og kapitaltilgang og helsevesen og infrastruktur og demokratiske institusjoner og sivilsamfunn og effektiv skatteinnkreving.

Korrupsjon må bekjempes, tilliten til myndighetene bygges opp, talent og flid og ansvarsfølelse forløses, gamle konflikter løses. Den utålmodige idealisten vil lett bli frustrert og motløs av alle hindringene på veien.

Men det store bildet er likevel dette: Det nytter. Hvis ting blir gjort på klok og langsiktig måte, er endring mulig. Vonde sirkler kan erstattes av gode sirkler.

Og den ene mammaen som slipper å dø fra barna sine, og den ene ungdommen som får bli sykkelreparatør istedenfor barnesoldat, har uendelig verdi i Guds øyne.

Sløsing og fattigdom: Dette har kristne engasjert seg i til alle tider. De første kristne solgte eiendommene sine og bygde opp organisert matutdeling til de fattige.

250-årsjubilanten Hans Nielsen Hauge og hans venner levde arbeidsomt og nøysomt, og investerte pengene i arbeidsplasser med sosial profil.

Inspirasjonen fra Jesus og hans forkynnelse har gjennom 2000 år skapt frigjørende endring for enkeltmennesker og samfunn: Den rike ble frigjort fra grådighet til deleglede, og den fattige ble frigjort fra fornedrende fattigdom. Samtidig.

På onsdag begynner fastetiden. Fastetiden er en gulltid for fornyet kristen praksis; for å søke Jesus i stillheten, Bibelen og bønnen, og for å leve enklere – det er godt for en selv, og så får man mer å dele!

Den kristne nøysomhets- og giveretikken går aldri av mote. Denne våren trenger Norge og verden at vi lever den ut og synliggjør den!

«Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?» (1 Johannesbrev 3,16-17)