Smålig av Klassekampen
Å nekte å ta inn Med Israel For Freds annonse er en smålig og lite kledelig handling fra en avis som ellers legger stor vekt på å la ulike syn komme til orde, skriver Dagen på lederplass.
I går på den første dagen av statsbesøket til Israels president Shimon Peres stod det en velkomstannonse på trykk her i Dagen og flere andre aviser som Vårt Land, Aftenposten, VG og Universitas.
Helsiden, som var rykket inn av organisasjonen Med Israel For Fred, var egentlig bestilt i enda en avis, nemlig Klassekampen.
Da Klassekampen kom ut i går, glimret imidlertid hilsningsannonsen med sitt fravær. Det fantes riktignok en helsidesannonse i avisen som omtalte Peres. Men det dreide seg om reklame for en anti-Peres-demonstrasjon utenfor Stortinget.
I motsetning til alle de andre avisene, hadde Klassekampen krevd endringer i annonsen for å sette den på trykk. Når så avisen samme dag trykker en helsides annonse for en markering mot besøket fra Peres, så gir det et bilde av en ensidighet som vi ikke synes kler Klassekampen.
For ellers har vi nemlig lært avisens sjefredaktør Bjørgulv Braanen å kjenne som en romslig kar. I hans redaktørtid har Klassekampen blitt omdannet fra å være en aktør på ytterste venstre med begrenset troverdig til en opplagssuksess som også politiske motstandere må ta på alvor.
Vi tror at en av nøklene til suksessen har vært måten Klassekampen i Braanens redaktørtid har behandlet sine meningsmotstandere på. Avisen har blitt et troverdig organ for meningsbrytning, samtidig som Klassekampen har beholdt sitt klare tilhold langt til venstre i det politiske landskapet.
Å gi rom for andres meninger har paradoksalt nok ført til økt innflytelse for Klassekampens egne politiske synspunkter og verdisett.
Redaktør Braanen sier til Dagen at han ikke vil trykke annonsen fordi den ene boken som det reklameres for «setter et slags likhetstegn mellom nazistene og den palestinske frigjøringskampen».
Vi konstaterer at Braanen er alene blant avisredaktørene om denne tolkningen. Hvis dette hadde vært snakk om en generell sammenligning mellom palestinere og nazister, så ville jo ingen aviser - heller ikke Dagen - ha trykket denne annonsen.
Men det er jo på ingen som helst måte dette som formidles i den omtalte MIFF-boken «Halvmåne og hakekors». Her er det snakk om to fremtredende tyske historikere som skriver om de velkjente koblingene under krigen mellom Stormuftien av Jerusalem, Amin al-Husseini, og sentrale nazister.
Det er helt greit å mene at bildet på bokens forside er usmakelig. Men det dokumenterer altså et historisk møte mellom den muslimske lederen og Adolf Hitler som vitterlig fant sted i Berlin 12. desember 1941.
Dette er sentrale historiske fakta som vi regner som en selvfølge at redaktør Braanen kjenner til. Derfor virker angrepet på boken som en dårlig fordekt unnskyldning for å la være å være å trykke en annonse som man ikke liker budskapet i.
Også her i Dagen hender det at vi trykker annonser som vi redaksjonelt sett ikke har den store entusiasmen for. Faktisk ingen entusiasme i det hele tatt.
Et eksempel på det siste er boken «Vi som elsket Jesus» av tidligere generalsekretær Levi Fragell i Human-Etisk Forbund.
Den kom på trykk i Dagen fordi muligheten til å få sitt budskap spredt på betalt annonseplass faktisk også er en del av ytringsfriheten.