Smålig av Klassekampen

I går på den førs­te dagen av stats­be­sø­ket til Is­ra­els pre­si­dent Shi­mon Peres stod det en vel­komst­an­non­se på trykk her i Dagen og flere andre aviser som Vårt Land, Af­ten­pos­ten, VG og Uni­ver­si­tas.

Hel­si­den, som var ryk­ket inn av or­ga­ni­sa­sjo­nen Med Is­rael For Fred, var egent­lig be­stilt i enda en avis, nem­lig Klasse­kam­pen.

Da Klasse­kam­pen kom ut i går, glim­ret imid­ler­tid hils­nings­an­non­sen med sitt fra­vær. Det fan­tes rik­tig­nok en hel­sides­an­non­se i avi­sen som om­tal­te Peres. Men det drei­de seg om re­kla­me for en anti-Pe­res-de­mon­stra­sjon uten­for Stor­tin­get.

I mot­set­ning til alle de andre avi­se­ne, hadde Klasse­kam­pen krevd end­rin­ger i an­non­sen for å sette den på trykk. Når så avi­sen samme dag tryk­ker en hel­si­des an­non­se for en mar­ke­ring mot be­sø­ket fra Peres, så gir det et bilde av en en­si­dig­het som vi ikke synes kler Klasse­kam­pen.

For el­lers har vi nem­lig lært avi­sens sjef­re­dak­tør Bjør­gulv Braa­nen å kjen­ne som en roms­lig kar. I hans re­dak­tør­tid har Klasse­kam­pen blitt om­dan­net fra å være en aktør på yt­ters­te venst­re med be­gren­set tro­ver­dig til en opp­lags­suk­sess som også po­li­tis­ke mot­stan­de­re må ta på alvor.

Vi tror at en av nøk­le­ne til suk­ses­sen har vært måten Klasse­kam­pen i Braa­nens re­dak­tør­tid har be­hand­let sine me­nings­mot­stan­de­re på. Avi­sen har blitt et tro­ver­dig organ for me­nings­bryt­ning, sam­ti­dig som Klasse­kam­pen har be­holdt sitt klare til­hold langt til venst­re i det po­li­tis­ke land­ska­pet.

Å gi rom for and­res me­nin­ger har pa­ra­dok­salt nok ført til økt inn­fly­tel­se for Klasse­kam­pens egne po­li­tis­ke syns­punk­ter og verdi­sett.

Re­dak­tør Braa­nen sier til Dagen at han ikke vil tryk­ke an­non­sen fordi den ene boken som det re­kla­me­res for «set­ter et slags lik­hets­tegn mel­lom na­zis­te­ne og den pa­le­stins­ke fri­gjø­rings­kam­pen».

Vi kon­sta­te­rer at Braa­nen er alene blant avis­re­dak­tø­re­ne om denne tolk­nin­gen. Hvis dette hadde vært snakk om en ge­ne­rell sam­men­lig­ning mel­lom pa­le­sti­ne­re og na­zis­ter, så ville jo ingen aviser - hel­ler ikke Dagen - ha tryk­ket denne an­non­sen.

Men det er jo på ingen som helst måte dette som for­mid­les i den om­tal­te MI­FF-bo­ken «Halv­måne og hake­kors». Her er det snakk om to frem­tre­den­de tyske his­to­ri­ke­re som skri­ver om de vel­kjen­te kob­lin­ge­ne under kri­gen mel­lom Stor­muf­ti­en av Je­ru­sa­lem, Amin al-Hus­sei­ni, og sen­tra­le na­zis­ter.

Det er helt greit å mene at bil­det på bo­kens for­si­de er usma­ke­lig. Men det do­ku­men­te­rer altså et his­to­risk møte mel­lom den mus­lims­ke le­de­ren og Adolf Hit­ler som vit­ter­lig fant sted i Ber­lin 12. de­sem­ber 1941.

Dette er sen­tra­le his­to­ris­ke fakta som vi reg­ner som en selv­føl­ge at re­dak­tør Braa­nen kjen­ner til. Der­for vir­ker an­gre­pet på boken som en dår­lig for­dekt unn­skyld­ning for å la være å være å tryk­ke en an­non­se som man ikke liker bud­ska­pet i.

Også her i Dagen hen­der det at vi tryk­ker an­non­ser som vi re­dak­sjo­nelt sett ikke har den store en­tu­si­as­men for. Fak­tisk ingen en­tu­si­as­me i det hele tatt.

Et ek­sem­pel på det siste er boken «Vi som els­ket Jesus» av tid­li­ge­re ge­ne­ral­sek­re­tær Levi Fra­gell i Hu­man-Etisk For­bund.

Den kom på trykk i Dagen fordi mu­lig­he­ten til å få sitt bud­skap spredt på be­talt an­nonse­plass fak­tisk også er en del av yt­rings­fri­he­ten.