Smerten i kristen enhet

Årets kirkemøte er historisk, og jeg har forventning til den tid som ligger foran oss som fri og selvstendig folkekirke. Samtidig er det lagt opp til et historisk vedtak om en liturgi som åpner for vigsel av likekjønnete par. Det er et spørsmål som har utfordret og fortsatt vil utfordre enheten i vår kirke.

For meg handler kirkens enhet om å gå den vanskelige veien i den korsfestedes fotspor. Det er godt når vi kan legge gamle stridsspørsmål bak oss og markere nyvunnen enighet. Men kristen enhet handler om noe langt mer og dypere enn enighet, og jeg har i senere år undret meg over at vi så lite tar korsets realitet på alvor når det dreier seg om uenighet i lærespørsmål.

Den oppstandne Kristus bærer fortsatt sårmerkene på sin kropp, og slik har det vært og vil være for oss som kristen kirke på enhetens vei. Jeg vender stadig tilbake til salmen «Guds kirkes grunnvoll ene er Herren Jesus Krist». Der heter det om kirken: «Selv om hun her må bære forakt for sine sår, - når hun i liv og lære for verden splittet står…»