Smittevernlov, demokrati og rettssikkerhet

Til protest fra Folkehelseinstituttet (FHI) har Stortinget, med stemmene fra regjeringspartiene og Høyre, vedtatt en endring i Smittevernloven som gir store fullmakter til Helsedirektoratet og Regjeringen.

Det nye lovforslaget ble sterkt kritisert av en rekke aviser og politikere, og noen brukte ord som «galskap» og «autoritært» (se f.eks. NRK.no, Nettavisen, Aftenposten, VG og Dagbladet).

I forlengelsen av dette er det grunn til å frykte at Norge – kanskje ikke formelt, men i hvert fall i praksis – vil ha vanskeligere for å motstå press fra kapitalkrefter og internasjonale organisasjoner, særlig WHO, ved fremtidige pandemier.

Det var forstemmende å være vitne til at Erna Solberg, fra Stortingets talerstol, på arrogant og nedlatende vis avfeide slike bekymringer som «konspirasjonsteorier».

For dette er hun blitt irettesatt av flere, ikke minst av rettsvitenskapsprofessor Morten Walløe Tvedt via Dagbladet. Jevnfør hva Tvedt skriver sammen med sin kollega Hans Petter Graver i Aftenposten.

De juridiske problemstillingene her er tydeligvis ikke fullt så enkle som lovendringens tilhengere gjerne vil ha det til.

Men det er en annen side av saken som kanskje er vel så interessant, og det handler om at makt ikke alltid følger formelle spilleregler. Det er velkjent at penger gir makt, og har man tilstrekkelig mye penger, kan det gi farlig stor makt.

Dessuten er det en gammel maksime som sier at makt korrumperer, og at absolutt makt korrumperer absolutt.

Vi bør derfor spørre hvem det er som finansierer Verdens helseorganisasjon (WHO). Svaret er at WHO i hovedsak er finansiert av private donasjoner. To av de største bidragsyterne er Bill & Melinda Gates Foundation, og vaksinealliansen GAVI. Og i kulissene finner vi kommersielle aktører som verdens største legemiddelfirmaer, samt verdens største investeringsselskaper.

Den maktkonsentrasjonen dette representerer, og de føringene dette legger på WHOs beslutninger, gir grunn til bekymring. Når det er mulig å tjene et vanvittig antall milliarder av dollar på at WHO anbefaler alle sine medlemsland å satse på bestemte strategier og vaksinetyper neste gang verden rammes av en pandemi, skal man være bra naiv for å tro at beslutningene tas uten påvirkning av profittmotiv.

Det er en alvorlig ripe i lakken for Erna Solberg at hun valgte å latterliggjøre dem som er bekymret for den usunne utøvelsen av de facto makt som Norges nye smittevernlov, kombinert med de nye WHO-reglene («International Health Regulation»; forventet vedtatt i mai), legger til rette for.

Den måten hvorpå Høyre-regjeringen og Helsedirektoratet håndterte Covid-pandemien for noen år siden, med til dels drakoniske tiltak, var ingen udelt suksesshistorie.

I stedet for å ta lærdom av feilgrepene som ble gjort da, og sikre at Stortinget får ha en hånd på rattet ved neste pandemi, sørger man nå for å samle ekstremt stor makt på svært få hender, hvilket vil gjøre det enda vanskeligere å stå imot kapitalkreftenes press i fremtiden. Det er mildt sagt betenkelig.