Meninger
Snakk om det!
Publisert
Sist oppdatert
Vi lever i en tid som er fylt av krig, usikkerhet og frykt. Samtidig lever vi i et fredelig hjørne av verden, men minnes stadig på hvordan verden ser ut utenfor. For et par uker siden møtte jeg fader Vasily, prest i Den ortodokse kirke i Ukraina (Kiev-patriarkatet) og fungerende styreleder i det ukrainske bibelselskapet. Han oppdaterte oss om krigen i Ukraina og hvordan kirkene arbeidet i det krigsherjede landet.
Forrige uke var det boklansering av Munther Isaac sin bok «Den andre siden». Boken formidler en kristen palestiners perspektiv på livet bak muren som omgir store deler av Vestbredden i dag. De personlige erfaringene utdypes gjennom grundige teologiske refleksjoner.
Annonse
I møte med urett mot palestinere er oppfordringen fra palestinske kristne tydelige, «fortell det du ser, la andre få del i hva vi opplever».
Det er viktig å minne oss på at vi kan gjøre noe – om så bare å bidra til en bevissthet om krigens herjinger.
Det gjør noe med meg å ha sett krigens herjinger i Ukraina med egne øyne, og å ha møtt palestinere som lever med trakassering og forskjellsbehandling på daglig basis. Det henger ved, og selv om jeg drar tilbake til trygge Norge, så har jeg med meg noe tilbake – noe jeg kan dele videre.
På mitt besøk i Ukraina i fjor sa en av kirkelederne om vårt besøk: «Vi vet det er risikabelt å komme nå, men det gir en følelse av trygghet og håp». De sa «Ikke glem oss, be for oss, fortell hva som skjer», – og ukentlig mottar jeg bilder, videoer og meldinger som jeg prøver å formidle videre der jeg er.
Vi kan velge å sitte stille i vårt fredelige hjørne. Det som skjer er jo så langt borte! Men som kristne er vi kalt til å arbeide for fred. Til å stå opp mot urettferdighet og trakassering. Til å være stemme for de som mangler røst til å tale sin egen sak. Gud er fredens Gud. Gud er de undertryktes Gud.
Det er viktig å minne oss på at vi kan gjøre noe – om så bare å bidra til en bevissthet om krigens herjinger. Verdens flyktningers dag står for døren 20. juni. En slik markering er en gyllen mulighet til å ta flyktninger inn i våre tanker og bønner inn i denne dagen – og videre derfra.
La oss dele det vi ser og hører, ikke gi opp å minne makthaverne på deres ansvar og be om at en rettferdig fred skal komme også til dem som opplever ufred.
