Sofie Brauts oppbrudd

Jeg setter vanligvis stor pris på det Sofie Braut skriver. Det gjelder også hennes konklusjon om oppbrudd fra Den norske kirke. Denne gangen har jeg likevel behov for å komme med noen merknader.

Det gjelder ikke det hun skriver om ledelsen i Den norske kirke. Den framstår som tannløs og uinteressant. Spørsmålet er hvordan en fra den observasjonen skal komme fram til et holdbart og velbegrunnet alternativ.

Hun har ikke konkludert hva alternativet angår. Men det må en før eller siden gjøre. Vel er det så at vi som kristne alle tilhører den ene, universelle kirke som er hevet over organisatoriske grenser og bånd. Men den er også alltid manifestert i et lokalt fellesskap der vi regelmessig hører evangeliet forkynt og får del i nattverdens sakrament. Dette lokale fellesskapet har et navn, og det navnet må vi vedstå oss. Det er like viktig som tilhørigheten til det ene og universelle fellesskapet.