Sommerfeldt - hvem er uredelig?

25. januar beskylder biskop Atle Sommerfeldt Dagens lederskribent for å være uredelig i omtalen av kirkemøtets vedtok om liturgi for likekjønnet ekteskapsinngåelse.

Jeg går ikke inn i polemikk om innholdet i redaktør Selbekks artikkel. Men jeg vil spørre om uredelighetsstempelet ikke rammer hans egen argumentasjon:

- Er det virkelig redelig å hevde at den tradisjonelle kjønnspolare ekteskapsforståelsen ikke har noen forankring i Bibelen?

Det er fullt mulig å hevde at Bibelens ord om ekteskapet som kun for mann og kvinne er utgått på dato. Men å si at Den norske kirkes nye ståsted er en bibelsk forankret ekteskapsforståelse og innebærer et helbibelsk syn på ekteskap - er det ut fra et teologisk og hermeneutisk perspektiv virkelig redelig?

Nemnd for gudstjenesteliv i Den norske kirke gav til og med i fjor selv uttrykk for at det ikke har vært mulig å finne bibelske tekster som belegg for samkjønnet vigsel til bruk i den nye liturgien (Søvde Valle / Bjørkås 7. feb.)

Hvordan er det da mulig å hevde at Den norske kirkes nye syn er bibelsk forankret?

Og med bakgrunn i Sommerfeldts artikkel 7. feb: Er det saklig redelig å hevde at med et luthersk skriftsyn så kan en nesten mene hva som helst, så lenge en sier at Jesus verdens frelser?

Er det slik at et luthersk skriftsyn innebærer at Guds vilje og bud settes til side ved Jesus Kristus?

- Er det logisk redelig å hevde at den nyslåtte forståelsen i Den norske kirke om likekjønnet ekteskap kan fastholdes samtidig med at det klassiske syn på ekteskapet videreføres og har samme gyldighet?

Det er vel neppe logisk redelig å hevde at påstandene jorda er flat har samme vitenskapelige gyldighet som jorda er rund og at disse påstandene kan fastholdes samtidig.

Er det da redelig ut fra elementær logikk å hevde at påstanden ekteskapet er kun for mann og kvinne har samme teologisk gyldighet og kan fastholdes samtidig som ekteskapet kan være for både mann og mann, og kvinne og kvinne?

Blir ikke dette litt som å insistere på at et strykeorkester gjerne kan bestå av blåsere, men fremdeles være fullt og helt et strykeorkester?

Når tekstene på ulike nivåer har vært og blitt forstått som entydig på dette punktet, framstår det som teologisk og logisk umusikalsk å forsøke å trylle bort denne konteksten.

- Er det historisk og saklig redelig når likekjønnet ekteskap gjøres til et sidespørsmål ved å si at samme argumentasjon er blitt brukt mot elektrisk gitar og trommer og trekkspill i gudstjenester og møter?

Jeg kjenner ikke til at motstanderne argumenterte mot slike instrumenter ut fra Bibelens egen ordlyd med bakgrunn i normalt aksepterte eksegetiske prinsipper.

Når det gjelder spørsmålet om likekjønnet ekteskap har en derimot kunnet det ut fra klar eksegese av tekstene selv. Er det å på denne måten blande likt med ulikt redelig argumentasjon?

Et lite barn sa i H. C. Andersens eventyr: ”Men han har jo ikke noe på seg!” Kan Sommerfeldt vise meg hvor jeg eventuelt tar feil når jeg utfordrer ham på om uredelighetsstempelet rammer ham selv?