Debatt
NANSEN-PROGRAMMET: Samtidig som det er riktig at støtten til Ukraina øker, er det også viktig at vi ikke glemmer de enorme lidelsene på det afrikanske kontinentet, skriver Hjalmar Bø. Statsminister Jonas Gahr Støre la fram stortingsmeldingen om Nansen-programmet for Ukraina i februar. Her sammen med Ukrainas viseforsvarsminister Ivan Havryliuk.
Javad Parsa / NTB
«Sør-pakken» i Nansen-programmet må videreføres i revidert nasjonalbudsjett
Med de enorme inntektene Norge har tjent på olje og gass den siste tiden som følge av krigen i Ukraina, er det viktig og riktig at vi bruker disse midlene til å støtte utviklingsland som nå blir hardest rammet.
Tirsdag 7. mai deltok jeg på Norad-seminaret «Tall som teller». På seminaret ble det presentert statistikk over norsk utviklingsbistand for 2023. Det er positivt at Norge er det landet som gir mest bistand av OECD-landene. Samtidig er det bekymringsverdig med de økte humanitære behovene i verden som en konsekvens av flere væpnede konflikter og klimaendringene.
Ukraina største mottakerland
Ukraina var i 2023 det største mottakerlandet av norsk bistand og mottok 7,9 milliarder kroner. I revidert nasjonalbudsjett som legges frem 14. mai vil regjeringen øke støtten til Ukraina med 7 milliarder kroner for 2024. 6 milliarder vil gå til militær støtte, mens 1 milliard vil gå til den sivile delen av Nansen-programmet. Dersom dette forslaget går gjennom, vil støtten til Ukraina i 2024 gjennom Nansen-programmet øke til 22 milliarder kroner. Det er enorme humanitære behov i Ukraina, og det er derfor både riktig og viktig å øke støtten til landet.
