Debatt
«Sør-pakken» i Nansen-programmet må videreføres i revidert nasjonalbudsjett
Med de enorme inntektene Norge har tjent på olje og gass den siste tiden som følge av krigen i Ukraina, er det viktig og riktig at vi bruker disse midlene til å støtte utviklingsland som nå blir hardest rammet.
Tirsdag 7. mai deltok jeg på Norad-seminaret «Tall som teller». På seminaret ble det presentert statistikk over norsk utviklingsbistand for 2023. Det er positivt at Norge er det landet som gir mest bistand av OECD-landene. Samtidig er det bekymringsverdig med de økte humanitære behovene i verden som en konsekvens av flere væpnede konflikter og klimaendringene.
Ukraina største mottakerland
Annonse
Ukraina var i 2023 det største mottakerlandet av norsk bistand og mottok 7,9 milliarder kroner. I revidert nasjonalbudsjett som legges frem 14. mai vil regjeringen øke støtten til Ukraina med 7 milliarder kroner for 2024. 6 milliarder vil gå til militær støtte, mens 1 milliard vil gå til den sivile delen av Nansen-programmet. Dersom dette forslaget går gjennom, vil støtten til Ukraina i 2024 gjennom Nansen-programmet øke til 22 milliarder kroner. Det er enorme humanitære behov i Ukraina, og det er derfor både riktig og viktig å øke støtten til landet.
Sør-pakken til utviklingsland må videreføres
Samtidig som det er riktig at støtten til Ukraina øker, er det også viktig at vi ikke glemmer de enorme lidelsene på det afrikanske kontinentet. Statistikk fra Norad viser at «de fattigste landenes andel av den landfordelte bistanden sank fra 2022 til 2023» (Norad, 2024, 15). Dette kommer som en konsekvens av at midler har blitt omdisponert til Ukraina.
På det afrikanske kontinentet har vi sett en økning i væpnede konflikter. Dette har medført enorme humanitære behov, spesielt i Sudan, Den demokratiske republikken Kongo og Sahel-regionen. Samtidig blir mange av landene på kontinentet hardt rammet av klimakrisen, noe som medfører økt fare for tørke og flom. I Sahel-regionen er vi nå vitne til en enorm sultkatastrofe, og 17 millioner mennesker mangler tilgang til mat. Dette skjer samtidig som en rekke vestlige land kutter sin humanitære støtte og trekker seg ut av regionen.
Flere utviklingsland ble også hardt rammet av de økte energi- og matvareprisene som følge av krigen i Ukraina. I 2023 ble det bevilget 5 mrd. kroner for å «håndtere ringvirkningene av krigen» for landene i det globale sør (sør-pakken). Vi er derfor skuffet over at sør-pakken på 5 milliarder i 2023 ikke ble videreført på statsbudsjettet for 2024.
Det er viktig at «sør-pakken» nå blir videreført i revidert budsjettet. Oljepengene brukes til å finansiere Nansen-programmet. Med de enorme inntektene Norge har tjent på olje og gass den siste tiden som følge av krigen i Ukraina, er det viktig og riktig at vi bruker disse midlene til å støtte utviklingsland som nå blir hardest rammet.
Viktig med langsiktig bistand til Ukraina
Selv om krigen fortsatt pågår i Ukraina, er det er viktig at det også tenkes på langsiktig bistand slik at landet står bedre rustet etter krigen. Digni synes derfor det er positivt at Norad har utlyst en støtteordning til sivilsamfunnet i Ukraina. Perioden går fra 2024 til 2027, og det kan bevilges opp til 70 millioner kroner. Hovedmålet med utlysningen er å støtte ukrainske sivilsamfunnsorganisasjoner som spiller en viktig rolle i å fremme demokrati og utvikling i landet.
Annonse
Vi vil imidlertid anmode at bevilgningene til langsiktig bistand til Ukraina og spesielt ordningen med støtte til sivilsamfunn økes fremover. Med tanke på at hele 22 milliarder bevilges gjennom Nansen-programmet til Ukraina i år, bør støtten til sivilsamfunnet økes.
