Sorteringen er allerede her
Høstens valg gir oss en gylden sjanse til å skifte kurs.
Norske politikere har i realiteten gitt grønt lys til sortering av mennesker. Vi befinner oss allerede midt i sorteringssamfunnet, men vi trenger ikke akseptere å bli værende der.
Nyheten om at man nå kan utføre fosterdiagnostikk med hjelp av en enkel blodprøve, en såkalt NIPD-test, har vakt stor oppmerksomhet. Ikke bare er testen enklere, billigere og mye mer treffsikker enn tidligere tilgjengelig teknologi - slik at forslaget om tidlig ultralyd til alle blir gammeldags før man har kommet i gang. Konsekvensene av selve testen er i seg selv svært dramatiske, fordi den gir enormt detaljert informasjon om fosterets genetiske egenskaper.
Vi grøsser ved mulighetene som åpner seg: Muligheter til å fjerne de som ikke er «perfekte». Til å presse kvinner til å abortere barn som vil belaste offentlige budsjetter. Og til forsikringsbransjen som kan stille krav om at bare de som er dokumentert 100 prosent friske får forsikring.
Universitetet i Nord-Norge har søkt om å få ta i bruk testen, men legene i Tromsø vil bare tilby slik testing til kvinner over 38 år og andre med økt risiko for kromosomavvik. Også andre møter nyheten med en viss reservasjon. Høyres nestleder, Bent Høie, sa i Dagen i går det samme som legene: Testen bør bare tilbys de som i dag får fosterdiagnostikk. Dette mener han må være en forutsetning for å godkjenne testen.
Men vil det være mulig å holde fast på tilbakeholdenheten når den verste forskrekkelsen har lagt seg? Vil det være mulig å forbeholde testen for de få? Vil det ikke ganske snart komme høye rop om diskriminering og indignerte krav om likebehandling? Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg skal nå ta stilling til om det er en menneskerett å få vite at barnet har Downs syndrom. Dommen kan få konsekvenser for mulighetene til å begrense tilgjengelig teknologi. Det skal sterk rygg og ideologisk bevissthet til for å bremse utviklingen.
Ap har gått i bresjen for å innføre tidlig ultralyd for alle gravide. Til tross for at en slik rutinemessig undersøkelse ikke gir vesentlig helsegevinst. Og til tross for at feilmarginen er stor. Hensikten ser altså ut til å være at man vil sortere ut fostre med utviklingsavvik.
«Partiene har allerede markert sine verdivalg», skriver legen og humanetikeren Morten Horn i en kronikk på NRK Ytring. Han mener at norske politikere har gitt et viktig signal gjennom ultralydsaken: Ap, SV og Frp har slått fast at kvinners rett til å bestemme over egen kropp omfatter retten til å vite mest mulig om fosteret. Den samme holdningen kom frem i Høyre gjennom landsmøtedebatten.
«Stortingspolitikerne har i sin tankeløse retorikk i ultralydsaken knesatt grunnprinsippene for sorteringssamfunnet», konkluderer Horn. Har man først sagt A, presses man til å si B.
Sorteringssamfunnet er over oss, men vi trenger ikke flyte viljeløst med strømmen. Høstens valg gir oss en gylden sjanse til å skifte kurs. Vi kan velge politikere som har et ansvarlig forhold til den nye teknologien. Og vi kan utfordre de som har har støttet tidlig ultralyd, til å være restriktive til NIPD-testen. For dette er nytt. Ingen av dem er bundet av landsmøtevedtak om blodprøvetesten.