Sosialdemokratisk talljuks om friskoler

I Dagen har det den siste tiden pågått en debatt om friskoler mellom NLA Høgskolens Rolf Kjøde og Alex Fjeldavli i Tankesmien Agenda. Ordskiftet kommer i etterkant av en større spørreundersøkelse, som Agenda har fått gjennomført, om hvordan nordmenn stiller seg til en økning i private velferdstilbud, herunder også det som tankesmien insisterer på å kalle «private skoler».

Resultatet av undersøkelsen skal angivelig vise at tre av fire ikke ønsker at dette skoleslaget skal vokse i Norge.

Det vil neppe overraske noen at Dagen er hjertens enig i de synspunktene Rolf Kjøde fremmer i debatten. Men vi føler likevel behov for å bruke enda litt sterkere ord enn det den høflige gentlemannen Kjøde benytter.

For vi provoseres faktisk ganske kraftig både av hvordan undersøkelsen er gjennomført og hvordan det trikses med tall.

Det som Tankesmien Agenda har gjort, er nemlig å bunte norske friskoler sammen med private kommersielle velferdstilbud innen barnehage, barnevern, helse og eldreomsorg.

I Agendas undersøkelse spørres respondentene om holdningen til privat kommersiell velferd, og de såkalte private skolene røres inn i dette. Slik oppnår Tankesmien Agenda (som formelt er partipolitisk uavhengig, men har sterke bånd til norsk sosialdemokrati) effektivt å inkludere friskolene i det angstbiterske forholdet de har til private tilbud innen helse og omsorg.

Ja, sånn kan motstand mot friskoler nærmest bli en del av kampen mot velferdsprofiitørene.

Vi, for vår del, mener at denne angsten for privat, kommersiell velferd er fullstendig ubegrunnet. Men la nå det ligge.

For uansett er det ingenting privat med friskolene. Og det er i hvert fall ikke noe kommersielt med dem.

Friskolene er vesensforskjellig fra de andre velferdstilbudene i undersøkelsen ved at det er forbudt ved lov å ta utbytte dersom man mottar offentlig støtte. Disse skolene er altså ikke en del av den såkalte privatiseringen av velferden som venstresiden er så nervøse for.

Hvis det er noe som står fjernt fra velferdsprofitt og privatisering, så er det de kristne friskolene. For oss minner dette skoleslaget mer om den sosialdemokratiske kjerneverdien dugnad. Frivillighet, engasjement og ønsket om å gjøre noe godt for andre mennesker er de dominerende verdiene, slik vi ser det.

Strategene i Agenda kjenner selvfølgelig til alt dette. Likevel velger de å lure friskolene inn i denne kommersielle velferdskategorien, fordi det tjener deres forhåndsdefinerte mål om å mistenkeliggjøre ikke-statlige skoler.

Vi mener, i likhet med Kjøde, at selve begrepet «private skoler», tjener dette samme ønsket om å diskreditere.

Venstresiden, heri opptatt Tankesmien Agenda, nekter rett og slett å bruke ordet friskoler. For «fri» høres jo ut som noe som er bra. Alle er for frihet, liksom.

Men «privat» er et mye mer belastet ord som er egent til å gi helt andre assosiasjoner. Ja, det kan faktisk lede tankene i retning av privatisering, penger og profitt, altså nettopp den typen kobling som disse politiske miljøene vil at vi skal gjøre når vi hører dette uttrykket.

Friskoler skiller seg også på et annet viktig område fra de andre velferdstilbudene som undersøkelsen omfatter. Muligheten for å velge friskoler er ikke en rettighet designet for flertallet i befolkningen. Den er per definisjon en mindretallsrettighet.

Internasjonale konvensjoner som Norge har undertegnet, slår fast denne foreldreretten, altså at det er en menneskerett å kunne velge en alternativ grunnskoleutdanning for sine barn i pakt med eget religiøst eller filosofiske grunnsyn.

Til slutt et siste eksempel på hvordan Agenda trikser med tall for å gi inntrykk av at «private skoler» er en betydelig trussel mot den offentlige skolen. Tidligere nevnte Alex Fjeldavli oppgir i sitt innlegg at «i 2021 var 10 prosent av grunnskolene i Norge privatskoler». Men han unnlater å fortelle at friskolene har et mye lavere gjennomsnittlig elevtall, slik at det altså kun er 4,6 prosent av norske elever som går i en slik skole.

Vi er fristet til å si «tilgi dem ikke for de vet hva de gjør», men den impulsen skal vi klare å motstå.