Sosiale medier som misjonsmark?

Sosiale medier er en del av min jobb, og jeg er overbevist om at dette kan kalles en misjonsmark. Men dette er ikke alle enige i. Jeg har møtt holdninger, også fra kristenledere, som mener at medier ikke er egnede redskap for å nå nye med evangeliet.

Derfor: La meg forklare hvorfor jeg er så engasjert i å få budskapet om Jesus ut i sosiale medier.

Jeg hører det snakkes om rekkevidde, om hyppighetsfrekvens, om annonsering og at sosiale medier har blitt en stor del av våre liv, på godt og vondt. Dette er kanskje begrep som vi som jobber med det snakker mest om, men du er også en del av det.

De færreste av oss legger skjul på at timene flyr av sted når vi scroller nedover feeden og fyller oss med impulser fra fjern og nær. Dette er det de som jobber med sosiale medier jobber for.

Det kreves mye arbeid og innsikt i å forstå seg på Facebook, algoritmer og rekkevidde, og det er ytterst få som er velkommen inn i kjernen til Mark Zuckerburgs univers, og som virkelig får kjennskap til hjernen bak.

Likevel kan de fleste som jobber litt med sosiale medier erfare og oppdage hvilke muligheter som ligger der, dersom en velger å være til stede.

Derfor syns jeg det er uforståelig når noen stiller spørsmål om hvorvidt mediene er en misjonsmark, eller en evangeliseringsrampe om du vil, og om hvorfor vi skal investere inn i dette området.

Sosiale medier: Frykt og forakt, eller fred og kjærlighet?

Jeg har jobbet med sosiale medier i snart to år og har tro på at vi gjør noe viktig i Guds plan. Selv om jeg ikke kan vise til statistikk på hvor mange som har blitt frelst, blitt satt i frihet eller fått livene sine forvandlet av arbeidet vi gjør, er jeg overbevist om at mediearenaen er en misjonsmark på lik linje med landsbyer i Kongo eller Filippinene.

En misjonsmark defineres ifølge SNL som et sted der det drives misjon. Og misjon kan, og kanskje bør, drives der det er mennesker som ennå ikke har hørt om eller tror på Gud.

Med tanke på at Facebook har 2,7 milliarder brukere, og at sannsynligheten for at ikke alle disse tror er stor, er det ikke tvil om at det dette kan være en misjonsmark.

Vi må kanskje tenke litt annerledes, endre litt på form og uttrykk og hvordan vi formidler, men menneskene er der, og Gud kan virke.

Jeg syns det er trist dersom vi kristne velger å ikke bruke mediene, og spesielt sosiale medier, som et misjonsverktøy når vi får servert tilgang til milliarder av mennesker, fra sofaen i vårt eget hjem.

Snapchat som misjonsverktøy: – Kan ikke erstatte ungdomsmøter