Sovende pionerer blant våre unge voksne?

En konkret konsekvens av samfunnsutviklingen i Vesten, er at aldersgrupper med til dels nye behov vokser fram. Et slikt segment er «tweens», som befinner seg et sted mellom barn og tenåringer, og som i økende grad har vokst fram som en egen gruppe med egne rettigheter. Det er også en sensitiv alder, hvor mange dessverre driver bort fra den kristne tro. Altfor lett havner de mellom stolene i kirkens tradisjonelle aktiviteter for henholdsvis barn og ungdom.

En annen gruppe som over en tid har vist seg vanskelig å fange, er våre unge voksne. Også her er det en tendens til å havne mellom stolene, men i dette tilfellet mellom ungdoms- og familieaktivitetene. Særlig de som ikke gifter seg og får barn har ofte vanskelig for å finne seg til rette i den tradisjonelle (frie) kirkekulturen.

At problemet er utbredt, vises blant annet i en sammenstilling som den norsk-svenske EFK-teologen Øyvind Tholvsen laget for noen år siden. Han så da på svarene fra nesten 200 ulike undersøkelser fra menigheter i Sverige som benyttet «Naturlig Församlingsutveckling» (NFU) – et prosessverktøy for å fornye og utvikle lokale menigheter.

Viktig å utfordre mytene om vitenskap og tro

NFU fokuserer på åtte prinsipper eller egenskaper som man mener er felles for voksende kirker over hele verden. Og i nesten samtlige viser det seg at unge voksne er de aller mest misfornøyde med dagens situasjon. Spesielt gjelder dette deres vurdering av prinsippene «Inspirerende gudstjenester», «Hengiven åndelighet», «Behovsorientert evangelisering», «Gavebasert virksomhet» og «Funksjonelle strukturer».

Resultatet av denne undersøkelsen bør være av interesse for enhver kirkeleder. Man kan selvsagt påstå at våre unge voksne er usedvanlig bortskjemte og kyniske, og at de derfor er mer kritiske til kirken enn andre.

Men det kan også være at de tilhører en generasjon som verdsetter ekthet og åndelig kraft høyere enn andre – og at de derfor er mer følsomme for hva som er passende og ikke i den kirkelige verden.

Noe som taler for det siste, er karakteren til områdene som får lavere skår i NFU-undersøkelsene. Slik jeg selv leser statistikken, lengter våre unge voksne etter et møte med en levende Gud og en forsamlingskultur som ser og møter individet.

Den samme konklusjonen underbygges av andre spørsmål stilt i NFU, der resultatene både for kategoriene 10–30 år og 30–40 år skiller seg ut. For eksempel angir begge disse aldersgruppene oftere enn andre at de er «kjede seg lenge under gudstjenesten» og at de ikke «treffer Gud på en meningsfull måte» i gudstjenestene.

En rekke kristne aktører danner ny møteplass for konservativt samlivssyn

Hvilke konklusjoner kan vi da trekke av dette? Neppe at de unge voksne alltid er åndelige forbilder. NFU-undersøkelsene viser for eksempel at de ligger lavt når det kommer til ting som bibellesning og troens konsekvenser i hverdagen. Og de siste årene har kartet blitt tegnet ytterligere om på grunn av koronapandemien – noe som i Sverige har påvirket besøksfrekvensen i alle generasjoner.

Men kanskje er det likevel slik at alt dette til sammen gir oss en retning for en av kirkens mest presserende strategier framover. Det kan være at våre unge voksne er best egnet av alle til å gå i bresjen for menighetens misjonsarbeid, ikke minst når det gjelder menighetsplanting og nye måter å være menighet på!

Vårt ja og nei er avgjørende nøkler i Guds rike

At deres kombinasjon av lengsel etter autentisitet, frustrasjon over kirkens manglende evne til å berøre det moderne mennesket og behovet for å fungere i hverdagen, er den mest sannsynlige for den bølgen av pionerer som vi som kristenhet må ønske velkommen for at vi skal være på offensiven i det sekulariserte Norden.

Hva om det faktisk finnes en rekke sovende apostler, profeter og evangelister i den generasjonen som akkurat nå har det svakeste forholdet til kirken slik vi kjenner den? Hva kan vi i så fall gjøre for å vekke disse menneskene tilbake til livet – til tro og tjeneste?

Den som finner svaret på det spørsmålet, gjør noe stort og viktig for Guds rike i vår del av verden!