Søvn eller bevisst tilstand?

Når det gjelder livet etter døden, er det vel ingen av oss som har den hele og fulle oversikt, men jeg har argumentert ut ifra klare bibelord om at vår ånd/sjel går til Gud når vi dør, og at det er en bevisst tilstand.

 Men Dagfinn Klund argumenterer for at døden er en søvn inntil Jesus kommer igjen.

Hans argumentasjon lider av flere svakheter: For det første bygger han hovedsakelig på vers fra Det gamle testamente. Men der finner vi en fremadskridende åpenbaring. Den fulle åpenbaring kom ved Jesus. Det er han som sier: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør» (Joh 11,25).

I stridssamtalen med saddukeerne, som ikke trodde på noen oppstandelse, svarte Jesus: «Har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når han sier: 'Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!' Han er ikke en Gud for døde, men for levende» (Matt 22,32), ikke for de sovende! Jesus fikk selv møte Moses og Elias på forklarelsens berg og samtalte med dem (Matt 17,3).

Dernest prøver Klund seg på et eksegetisk krumspring for å underbygge dette ved å sitere Luk 23,43 slik: «Jesus svarte: 'Sannelig, jeg sier deg i dag: Du skal være med til paradis'.» En eller annen gang, altså. Selvsagt sa Jesus det han sa den dagen han sa det, ikke i går eller i morgen.

Ja, det er riktig at det ikke er tegnsetting i de greske manuskripter, men jeg har over 25 ulike oversettelser, men ingen, bortsett fra Jehovas vitners oversettelse «New World Translation» 
(jeg har bare den engelske utgaven) oversetter slik.

Uttrykket er parallelt til Luk 19,5: «Da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: 'Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg'.» Det ville være helt ulogisk å tegnsette dette slik: «Sakkeus, skynd deg og kom ned i dag, for må jeg ta inn hos deg», en eller annen gang i framtiden.

Jesu ord til røveren på korset rimer godt med resten av evangeliene. Jesus døde og fór ned til dødsriket. Der forkynte han for «åndene som var i varetekt» (1 Pet 4,6). Han forkynte neppe for sovende. Røveren ble med til paradis som jødene mente var de saliges opphold i dødsriket før oppstandelsen.

I Åpenbaringsboken leser vi at da Lammet brøt det femte seglet, så Johannes under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ords skyld og for sitt vitnesbyrd. De ropte med høy røst: «Herre, du hellige og troverdige, hvor lenge vil du vente før du holder dom og lar straffen for vårt blod komme over dem som bor på jorden?» (Åp 6,9–10). De snakket nok ikke i søvne.

Etter at Jesus sto opp fra de døde, fór han 40 dager senere opp til himmelen. Han hadde ikke vært der før han snakket med Maria Magdalena ved graven. (Bortsett fra før inkarnasjonen, da.)

Vi tenker vel ofte at når vi dør, skal vi slutte å leve. Nei, da skal vi slutte å dø. Da skal vi som tror på Jesus få være evig i Guds nærhet. Og når Jesus kommer igjen skal vi oppstå med våre legemer slik Jesus oppsto fra graven.