Spent foran helgens synodemøte i Frikirken

Det er mest spenning knyttet til sak ni på sakslisten. Der blir det etterlyst en teologisk utredning om homofili og likekjønnet samliv. Denne saken var blant dem som ikke ble behandlet på det digitale synodemøtet (tilsvarende landsmøte eller generalforsamling) i fjor.

Det var nok en fordel. Denne tematikken er det vanskelig nok å snakke om som det er, Når man ikke er i samme rom som dem man snakker med, øker risikoen for misforståelser og eskaleringer.

Det er Kraftverket menighet i Oslo som har tatt til orde for en utredning. Det å ville utrede noe kan virke ukontroversielt nok. Men synodestyret (tilsvarende landsstyret) påpeker at saken var til behandling i Frikirkens læreorgan, synoderådet, så sent som i 2017.

Likevel foreslår ikke synodestyret å avvise forslaget. De har i stedet fremmet et noe nedtonet motforslag. Blant dem jeg har snakket med, er synodestyrets forslag ventet å få oppslutning fra 70-80 prosent av delegatene.

Disse tallene er usikre. De kan forandre seg blant annet hvis det kommer opp nye forslag i forbindelse med debatten som er ventet å finne sted lørdag.

Hvis synodemøtet vedtar synodestyrets forslag, skal man frem mot synodemøtet i 2024 utarbeide en helhetlig samlivsteologi. Man skal drøfte hva som ligger i begrep som «bekjennelsesspørsmål» og «kirkesplittende» med henblikk på samliv. Man skal også drøfte hvilke konsekvenser det eventuelt skal få om menigheter og ordinerte medarbeidere ikke deler Frikirkens syn på ekteskapet.

I Dagens undersøkelse av holdninger blant kirkeaktive kristne i Norge fra 2019 ble man blant annet bedt om å ta stilling til utsagnet «Jeg mener homofile og lesbiske par bør få gifte seg i kirken».

80 prosent av respondentene fra Frikirken sa seg helt (67 prosent) eller delvis (13 prosent) uenig i dette utsagnet. 14 prosent oppga å være helt (6 prosent) eller delvis (8 prosent) enig. Fire av fem i Frikirken ønsket altså ikke en endring i ekteskapsforståelsen.

Men det finnes flere som ønsker en slik endring. Det har i lengre tid pågått en debatt om dette på Frikirkens gamle organ Budbærerens nettsider, og også noe i Vårt Lands spalter.

Under det digitale synodemøtet i fjor, var det særlig pastor Per Eriksen i Fredrikstad, eldste Torbjørn Nordvoll i Levanger og eldste Heidi Garvik i Sandnes som snakket for å justere, eller i hvert fall drøfte, Frikirkens profil i samlivsspørsmål.

De mener å kjempe en rettferdig kamp for en utsatt minoritet. Garvik skrev i et innlegg i mai at «Årsaken til at saken tas opp, er at homofile Frikirkemedlemmer sier at de lider.»

Det er nærmest umulig å ikke ville forholde seg til slike skildringer. Dette berørte også synodeformann Jarle Skullerud i sin tale til synodemøtet i fjor.

Da sa han at «Vi må snakke oss frem til hvordan vi kan være en åpen og raus kirke som møter mennesker der de er uten fordømmelse eller taushet. Jeg tror fortsatt det er mulig uten å gå på kompromiss med vårt ekteskapssyn, slik det kommer tydelig frem i vår liturgi. Men jeg sier ikke at det kommer til å bli lett»

Under det samme synodemøtet kom det benkeforslag på Heidi Garvik i Sandnes frikirke som medlem i synodestyret. Hun ble imidlertid ikke valgt, og tapte også avstemningene til både første, andre og tredje varaplass.

Det sier nok noe om at styrkeforholdene internt i Frikirken er annerledes enn det man kan få inntrykk av ved å følge den offentlige debatten.

Og det er her noe av smerten ligger inn mot helgens møte. For dem som ønsker endring, vil det kunne være fortvilende å ikke få gi de svarene man så gjerne vil til mennesker som opplever det vanskelig å høre til i Frikirken med den nåværende profilen.

For dem som ikke ønsker endring, er det smertelig å befinne seg i et spenn mellom det man oppriktig tror at Bibelen lærer oss, og det å ikke ville være likegyldig til menneskers erfaringer.

Synodeformann Jarle Skullerud er sykmeldt. Ut fra synodestyrets protokoller har han vært fraværende på møtene som har funnet sted etter 1. mars. Dermed blir det nestformann Anne Mari Schiager Topland som ønsker velkommen på vegne av synodestyret.

Hun skrev i Budbæreren i januar at det er «...problematisk at trofast samliv med en av samme kjønn blir satt i samme kategori som utroskap eller grenseoverskridende seksuell adferd. Her trenger vi virkelig å gjøre et grundig stykke teologisk arbeid framover.»

Hun skrev også at hun var ««dypt urolig for at vår teologi ikke er fullstendig nok om samliv.» I det samme innlegget skrev hun at det får være «opp til synoden om jeg har fortsatt tillit framover eller ikke.» Det sier også noe om alvoret i saken for hennes egen del.

Sett utenfra kan man kanskje tenke at de eldre er de mest konservative, mens de yngre er mest liberale. Men sånn er det ikke uten videre, og i hvert fall ikke i Frikirken.

En av dem som har tatt til orde for å ikke endre syn på ekteskapet er pastor Øyvind Døvik i Randaberg. Blant dem jeg har snakket med, er inntrykket at de fleste yngre pastorene har samme utgangspunkt som ham.

Synodemøtet skal også behandle en rekke andre saker. I den første, «Mål og strategi 2021-2024) er overskriftene Jesus i hverdagen, Jesus til nye generasjoner og Jesus til nye mennesker. Møtet skal også drøfte hvorvidt den tradisjonelle ordningen med eldsteråd må revideres i en tid med større rekrutteringsutfordringer. Man skal dessuten snakke om Frikirkens misjonsforståelse.

I sin tale på fjorårets synodemøte snakket Jarle Skullerud om at Frikirken både skal være «en tydelig, disippelgjørende, nådegavestyrt bekjennelseskirke», samtidig som den også skal være «utadrettet, raus, folkekirkelig og åpen overfor samfunnet rundt oss».

Alt dette sier noe om spennet som ligger i å være frikirke i det tradisjonelt statskirkepregede Norge. Skullerud hadde også en avsluttende betraktning som antakelig kan være god å ta med seg for delegatene i helgen, både på selve synodemøtet og etterpå.

Han anbefale «en litt langsommere vandring», en vandring inn i «den skjøre stillheten» og «den skjøre samtalen». «Jo mer vi lytter til hverandre, jo mer har vi felles», sa han.

Inntrykket fra Kristen-Norge så langt, er at når samlivsspørsmålet først kommer til realitetsbehandling i vår tid, går utviklingen entydig i retning liberalisering. Og rommet for dem som fremmer et tradisjonelt syn på ekteskapet blir mindre og mindre.

For Frikirkens del er det all grunn til å håpe at man klarer å føre samtalen med innestemme. For at det skal skje, bør tonen være en annen enn den var på synodemøtet i fjor.