Debatt
Spilleregler vi ikke kan akseptere
Vår artikkelserie til forsvar for en klassisk kristen forståelse av seksualitet og samliv fortsetter å vekke debatt. Det er ikke underlig. Alle som har fulgt med på utviklingen i de siste tiårene, både i samfunnet og i kirken, vet at spørsmålene engasjerer – og polariserer.
Benjamin Haldorsen skriver i sin respons 23/2 til vår andre artikkel at det er farlig å ikke fullt ut støtte homofile relasjoner siden det kan «skape utenforskap, selvforakt og skam». Våre holdninger kaller han for «religiøse fordommer». Ifølge Haldorsen innebærer det å uttrykke tvil i møte med homofilt samliv, eller å stille seg kritisk til likekjønnede ekteskap, å være medskyldig i at LHBTQI+-personer får det vanskelig.
I artikkelen som Haldorsen responderer på, har vi skrevet at LHBTQI+-personer oftere lider av dårligere mental helse enn heterofile. Vi har i et svar til Skeivt kristent nettverk klargjort at sosialt stress, samt hets og trakassering, kan være en av årsakene til dette – selv om vi også er overbevist om at dette ikke er hele forklaringen.
Etter vår mening er det to store problemer knyttet til argumentasjonen fra Haldorsen:
For det første kritiserer han ikke bare vårt ståsted, men også budskapet som fremmes av forfatterne av Det nye testamente og den store majoriteten av alle kristne siden apostlenes tid (og av det jødiske folket før det). Det Haldorsen sier er altså at vi som kristne ikke bør underordne oss Skriften i dette spørsmålet. Dermed blir det også klart hvorfor vi som kristne ledere ikke kan gi ham rett. Vår tiltro til Guds ord gjør at vi finner argumentasjonen hans urimelig.
For det andre gir Haldorsen uttrykk for – kanskje noe ubevisst – en meget totalitær tankegang som vanskelig kan tolkes annerledes enn at han vil gi oss munnkurv. Hvis ethvert perspektiv som ikke fullt ut støtter hans eget ståsted skal sees på som en trussel mot helsen til LHBTQI+-personer, blir det jo umulig å diskutere temaet. Alle som ikke mener det samme som Haldorsen blir automatisk «onde»!
Disse spillereglene kan vi ikke akseptere. Etter vår mening innebærer det også en nedvurdering av alle LHBTQI+-personer å hevde at vi ikke kan skille mellom sak og person i denne typen diskusjoner.
Vi er overbevist om at det går an å «utvikle en trygg seksuell identitet og kjønnsidentitet» uten å se bort fra den biologiske og teologiske virkelighet som ligger til grunn for at et samliv mellom mann og kvinne gis en særstilling i Guds skaperverk.