Splittelsesuhyret banker på kirkedøren
Kjære presse; Bruk ressurser til å grave fram sannheten, så vi kan forstå dette lokale onde og kjempe imot det!
I dag vil jeg frembringe en takk til den frie presse og stille i front vår kjære avis Dagen. Mitt inntrykk er at avisen vil være et fyrtårn for en kirke som gir plass til utfoldelse av alle nådegavene under Den Hellige Ånds ledelse i vår kirke og blottlegge usunne forhold hos oss.
Avskjedigelsen av sokneprest Bård Boye på Jørpeland er et grelt eksempel på nettopp dette!
Annonse
Fram til i dag forstår mange av oss ikke grunnen til avskjedigelsen, derfor trenger vi all tilgjengelig informasjon. Derfor kjære presse; «Bruk ressurser til å grave fram sannheten, så vi kan forstå dette lokale onde og kjempe imot det!»
Vi ønsker oss en presse som kan hjelpe oss til finne den usminkede sannheten og for at avisen skal være i stand til dette, trenger den informasjon! Derfor må avisene få komme inn i de såkalte «hemmelige rom» i kirkestriden, også på Jørpeland.
Ikke først og fremst for at leserens nysgjerrighet skal bli utfordret, eller for å skade meningsmotstandere, men for at befolkningen skal få innsyn i det som skjer, og være i stand til å komme konstruktivt på banen og skape forandring.
Også i de sakene som utenforstående synes lukter ondt, slik som «personalstriden» knyttet til vår kjære sokneprest Bord Boye, må avisen få tilgang til!
«Kunnskap skal styra rike og land,» slik lyder det vakkert fra en av våre kjære fedrelandssanger. Men for at det skal kunne skje, må vi ha en åpen kirke! En slik kirke som Jesus selv var prototypen på.
Ytterdørene til de «hellige rom», må bare unntaksvis være lukket!
I sin tid skrev den kjente predikanten og senere politikker Egil Aarvik debattboken: Vi gjemmer oss på bedehuset. Boken tok med kjærlighet fatt i farene med en inneklemt og usunn bedehuskultur.
Vi ungdommer på Sandnes hadde i sin tid en strid med det vi oppfattet som «klammende» personer, som i fromhetens navn skulle styre oss i inn i ensrettet-het. Ungdommene vant, og bedehuset Elim på Sandnes ble et samlingssted for unge som søkte et livsbejaende misjonerende, åndelig kristent fellesskap.
Annonse
Så til striden på Jørpeland, knyttet til den radikale og dyktige Bord Boyes avskjedigelse. Er det en gammel strid. Er det noe nytt vi opplever?
Skal ungdommen vinnes for Guds rike, må slike kamper dessverre utkjempes i hver generasjon.
Det er livsfarlig for kirken når den lukker dørene, og slik som jeg forstår Bordsaken, skjuler seg bak den gode taushetsplikten.
Gjør man det, er det fare for at det kan hindre en nødvendig «utlufting» som igjen gjør kirken innestengt og klam og igjen føre til kirkeflukt der alle sitter igjen med «svarteper», og som igjen gjør oss alle til tapere!
Avdøde biskop Erling Utnem var en bauta i norsk kristenliv! Det blir sagt om ham; at han med mildhet og varme kalte folk til omvendelse, bot og levende kristendom. Han skrev også i sin tid boken «Troen kan ikke tie»
Han brant for «en radikal kirke» som ikke tidde om synd og urett, men tok et brutalt oppgjør med den, koste hva det koste måtte! Vi kan enda i takknemlighet høre ekkoet av vekkerrøsten gjennom hans mange bøker.
Det er denne, ydmyke og angrende, vekkelsesånden vi sårt trenger hos oss. Den vi får ved en real utlufting av det syndige og klamme. Vi trenger tiltrekkende «himmelsk godlukt». Først når Ånden overstrømmer våre forsamlinger, kan vi komme videre i vårt gudstjenesteliv og bli attraktiv for syndige mennesker!
Det vil være en ulykke for oss om vi lukker oss inne i vårt «fromme rom» og soper «løgnen» under teppet, eller kler løgnen i «fromhetens skitne drakt» Da blir Kirken selv en skam for Kirken selv og for verden den skal betjene. Å fremme halvsannheter er «uren» kristenvandring!
Annonse
Kirkens stengte dør, tror jeg journalisten i Strandbuen ble et offer for! Han hadde gode hensikter med å få være stede og få kunnskap om konflikten, men han ble utestengt. Vi spør: Var det under dekke av «taushetsplikten!? Nei, ble det hevdet av noen! Det var på grunn av koronaen!?
Vi sitter igjen med det alvorlige spørsmålet. «Hva er det som er sant og hva er løgn i denne saken?
I kirken vår har det de siste årene ropt etter mer demokrati. Mange «hellige røster» lider over at menighetens hjerte og munn blir forseglet! Noen i kirken lytter og kommer med forgjeves tiltak!
Det må en real utlufting til med bønn om nåde og veiledning, skal Kirkens gode sak seire!
Det er en stor og alvorlig sak vi er vitne til på Jørpeland. Splittelsesuhyret banker i disse dager på kirkedøren vår. Det er en skjebnetid for Det Hellige Fellesskapet i regionen vår! Det gjelder vår framtid! Måtte vi nå igjen glad kunne bekjenne: Jeg tror på en hellig alminnelig kirke!
Igjen en takk til den pressen som vil hjelpe oss i vår sannhetssøken!
